Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Moderne engelsk prosalitteratur inntil verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
592 Moderne engelsk p rosalitteratur inntil Verdenskrigen.
ànd bor i ham. Forbauset hører de at han lar sjørøverne få dra
uskadd bort mot løfte om aldri å komme tilbake. Sjørøverne er
nedrige skurker. De sniker sig en bakvei, overfaller stammens
vakt-avdeling bakfra og dreper høvdingens sønn. Da sørgebudskapet
kommer til byen, vender forbitrelsen sig mot „Lord Jim". Og nu
vàkner Østens ånd i Lord Jim selv til tragisk beslutning. Liv for
liv, han vet det er stammens lov. Forgjeves bønnfaller hans hustru
ham om å kjempe og redde sig. Fast og rolig går han til
høvdingens palass. Han står for ham og sier: „Jeg er rede." Langsomt
og møisommelig hever den gamle høvding den tunge pistol og fyrer.
Liv for liv, Østens lov krever at Lord Jim bøter for en brøde som
ikke er hans. Det er Joseph Conrads fortelling om Vestens ære og
om Østens hevnplikt og om mannen hvis liv de ødelegger og hvis
død de volder.
John Galsworthy (1867—1933) debutene i slutningen av
1890-årene. 1890-årene er i Englands litteratur hvad 1880-årene er hos
oss, problem- og tendensdiktningens tid, hvor innflytelsene fra Ibsen
og de store russere gjør sig gjeldende. Galsworthy tilhører denne
epoke med liv og sjel. Men samtidig representerer han innenfor sin
gruppe tradisjonen fra Dickens og fra Thackeray. Han er både
dramatiker og romanforfatter, og blandt hans verk fra yngre år er
de dramatiske arbeider særlig fremtredende. I 1890-årene blomstret
det moderne drama i England. Dets første mestre, Oscar Wilde og
Bernard Shaw hadde gjort det til organ for satire over og for
anklage mot det eksisterende samfund, men særlig hadde de briljert ved
en blendende replikkføring og en mesterlig dramatisk teknikk. John
Galsworthy vilde ikke glimre slik som disse to alltid vilde. Han vil
avsløre, og han vil dømme. Og i hver linje viser hans drama hvad
han vil. Men samtidig var han den sobre kunstner. Han går ikke
av veien for effekt, men han undgår alltid tirader og deklamasjon. I
sitt drama „Rettferd" (Justice) har han med uhyggelig kraft vist
hvordan fengselsopholdet nedbryter alt som er godt hos fangen. Den
som går inn i fengslet, er den tilfeldige forbryter; men den som går
ut av det, har forbrytermerket på sin panne, han er blitt hård og
ond. Menneskeligheten er død i ham. Det er i dette drama en
scene som er et kunstnerisk vågestykke av de aller dristigste. Den
varer et øieblikk, og det faller ikke ett ord i den, men man ser
fangen løpe rasende rundt fra vegg til vegg i cellen.
Galsworthys dom er hård og bitter. Mennesker av forskjellig
samfundslag står på hver sin side av et svelg; striden er evig,
for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
