Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Moderne engelsk prosalitteratur inntil verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det gamle og det nye slektledd.
597
rundt. Slik er den fine verden. Fleur har glimret i den, hun bærer
sitt hode høit nu som før. Hennes mann Michael er like forelsket
i henne, men det er et slag for ham at han får vite at hos henne
har han alltid bare vært nr. 2. Men han tar sin skjebne taktfullt
og med godt humør, kaster sig som politiker inn i saker og påtar
sig opgaver som han arbeider redelig og ivrig for. Men-han tror
bare på dem med andres tro, og minst av alt tror han på sig selv.
Galsworthy har gitt et meget sympatisk billede av den unge mann
med ekte engelsk blod i sig, men preget av den nye tid med dens
tvil og dens forbehold.
Så kommer katastrofen i siste bind. Her møtes Fleur med Jon,
som er vendt tilbake til England. Den gamle kjærlighet blusser op,
og nu får Soames den vanskelige rolle å våke over henne. Fleur
kjenner ingen hensyn, hun vil erobre sin første kjærlighet tilbake.
Alle forstår det, alle vil hindre det. Selv Michael ser det da Fleur
på ballet danser med Jon. Han ser i sin hustrus øine et blikk fullt
av salighet, slik som han aldri har sett det før, og han forstår alt.
Med list og med vold trosser Fleur sig frem til sitt mål. Da hun
biir alene med Jon fører hun ham på deres gamle stier, lokker ved
alle minner fra deres første kjærlighet, brenner ham med sine kyss,
og får ham helt i sin vold. Men denne voldsomme scene i bokens
slutning kommer til å stå som et motsvar til scenen mellem Soames
og Irene i den første del. Det biir en sørgelig seir. Jon styrter
fortvilet avsted. Fleur får brev fra ham at hans amerikanske hustru
aner alt, og at de aldri mer må møtes. Da knekker hun sammen.
Soames fører henne hjem. Men hun er slukket. I sin villelse
kommer hun til å volde brand i Soames’ hus, og vil kaste sig under
Soames’ store billede, som styrter ned. Men Soames springer til,
skyver henne vekk og tar imot støtet. Det biir hans død. Men det
er lett for ham å dø når hun er reddet. „Du er alt for mig,“ sier
han, og lukker øinene for siste gang.
I disse bøker har Galsworthy gjennem det inderlige forhold
mellem far og datter skildret det gamle og det nye slektledd, og han
har omgitt det med en mangfoldighet av typer som viser motsetningen
mellem to tidsaldre. Allting er med i denne skildring, menneskene og
deres miljø. Galsworthy får tingene til å leve, til å gi uttrykk for en
opfatning, til å bli ledd i en åndsverden. Hans aristokratiske kunst er
sikker og utsøkt. Den skildrer med de utvalgte og treffende ord. Den
gir stemning ved antydninger. Den er vågsom i sak og reservert i
form. Det er vel den fineste kunst i Englands moderne romanlitteratur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
