Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oscar Lev er tin.
607
risk avhandling som skaffet ham en dosentpost i Uppsala; men så
fikk han en blodstyrtning og måtte tilbringe det følgende år i Davos
i Sveits, det berømte kursted. Dit kom også Heidenstam, og under
dette samvær planla de og åpnet sin kamp. Levertin brøt nu alle
naturalismens lenker. Det var en ny dikter som fremtrådte med
hans „Legender och Visor“ (1891).
Disse dikt er undfanget i sorg og smerte. Samlingen innledes
med et dikt til hans avdøde hustru, og han satte som overskrift over
det navnet Beatrice, navnet på Dantes avdøde elskede. I sin smerte
bragte han henne sin takk for den lykke hun hadde skjenket ham,
for det edle hun hadde vakt i ham, men diktet var båret av hans
såre savn og dype lengsel efter henne. Hans diktning blev da en
diktning om døden og om elskoven. „Min dikt är svart med
pur-purröda sömmar.“ I sin lengsel kunde han nok drømme om et
Ithaka som lå hinsides virkeligheten, og som var hans rette hjem.
Men han trodde ikke på noget liv efter døden. Døden var den mørke
makt han følte reise sig bak all livets skjønnhet. Døden var
tilintetgjørelsen. Og dog higet han mot den. Men samtidig elsket han
livet, elsket det dess mere jo mere det var truet av døden. Fordi
det var forgjengelig, skulde det leves intenst. I sitt dikt „De kloka
og de fåvitska jungfrurna" priser han de dårlige som lever ødselt
uten å tenke på det som skal komme. Derfor hylder han elskoven,
og hans kjærlighetsdikt er fylt av heftig sanseglød. Om denne
elskov bringer lyst eller smerte, om den skal vare livet ut eller skal
dø imorgen og vendes til lede og til avsky, han hylder den dog som
en guddom. Både hans lengsel utover livet og hans livstørst er
uten illusjoner. Hvor meget enn purpuret lyser, er dog hans
diktning mørk.
Og det er en lærd manns poesi, en poesi båret av gammel
kultur. Dikteren har levet sig inn i svunne århundrers ånd og kunst;
hans diktning er fylt av skikkelser fra middelalderens poesi og
legender. Han søker sine motiver fra gamle malerier. Og i hans
stil lyser de fremmede navn fra middelalderen med en
hemmelighetsfull glans. Det stemmer sammen med hele dens preg, dens
musikalske vellyd, dens rike utsmykning, dens billedrikdom, dens
pretiøse gratie. Kunstfulle versformer er mestret med sikker hånd.
Mønstrene er hentet fra fremmed poesi. Strofenes slyngninger er
særegne, omkvedslinjer med de samme ord er elegant føiet inn i
versene. Det er ingen enkel og naturlig tone i versenes musikk,
men den kunstneriske utformning er beundringsverdig. Den
musi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
