Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Levertiri som kritiker.
609
Gustav III’s og Bellmans Stockholm og Rousseausvermeriets
tidsalder. Men der klinger også andre strenger. I „Kalonymos“ har
han med nennsom omhyggelighet gitt billedet av et gammel-jødisk
hjem i dette Stockholm med dets alvorsfulle preg og dets mange
særegne og høitidelige ceremonier. De danner rammen om en
saktmodig kjærlighetshistorie, hvor de elskende skilles med en stille,
vemodsfull resignasjon. Mesterlig er hans fortelling „Koblenz“.
Koblenz er de aristokratiske emigranters tilfluktssted under den
franske revolusjon. De møter her både de fattige og hederlige og
de flotte og lettsindige emigranter. Men ut fra denne vrimmel
sporer en natt den unge Philippe de Virieu sin hest og rir til
Frankrike. Han føler at fedrelandet er fedrelandet til tross for alle
revolusjoner, og at hans liv tilhører det. Også i hans nutidsfortellinger
„Nlagistrarne i Österås“ er han bare så altfor meget den historiske
kunstner. I skildringen av den lille by, dens skole og lærerne ved
den har han villet vise en samling forskjellige begavelser og
forskjellige kulturtyper som lever ved siden av hverandre i den
lille by og aldri får luft under vingene. Han opruller billede på
billede fra byens historie; han fordyper sig i hver av personenes
åndsretning, han følger dem i deres studier, som aldri blir fullendt;
men ut av denne mangfoldighet lykkes det ham ikke å skape nogen
helhet.
Mest innflytelse har Levertin kanskje øvet som kritiker og
litteraturhistoriker. Som sådan er han Sveriges store kritiske
begavelse. Siden Atterboms „Svenske siare og skalder" hadde ingen
tegnet så fine og forstående portretter som Levertin i „Svenska
gestalter" i billeder av Gustav III og av Creutz. Og hans kritiske
forståelse nådde langt videre, både til antikken og samtidens fremmede
forfattere. Mesterlig kunde han skildre Lucretius’ „religiøsitet uten
religion" og Tolstojs forening av kynisme og idealisme. Og som
litteraturkritiker i „Svenska Dagbladet" blev han den store autoritet.
Han røktet dette hverv med omhu, han hadde det store utsyn og
var hjemme både i svensk og fremmed litteratur. Og sin innflytelse
som kritiker brukte han med takt og fin forståelse hvor han anet
en begavelse. Men det kom i svensk poesi røster fra folket som
han stod temmelig fremmed overfor.
Fra Tegners og Geijers Värmland utgikk atter en strøm av
poesi. Den var fylt av det svenske folks ånd; men den talte
forskjellig, talte på prosa og talte i vers hos sine to nye mestre, Selma
Lagerlöf og Gustaf Fröding.
39 — Bing. III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
