Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
628
Nordisk litteratur efter naturalismen.
En annen mester i den lille novelle er Hjalmar Söderberg
(f. 1869). Men hans noveller er forskjellige fra Hallströms som natt
fra dag. Hjalmar Söderberg er helt moderne, en fullblods
stockholmer og en utpreget radikaler. Strindbergs ungdomsarbeider og
Herman Bangs romaner var hans yndlingslesning. Fra Strindberg
tok han hvassheten, fra Herman Bang trøstesløsheten. Og sitt
litterære mønster fant han i Maupassants glimrende beretterkunst.
Han står i kampstilling overfor borgersamfundet og navnlig overfor
den almindelige kjønnsmoral. Religionen er for ham en illusjon,
kirkens lære nonsens og prestene hyklere. Med sin skarpe
intelligens skjærer han gjennem alle fraser. Han ser på livet med en
kynisk mannfolkeforakt, overfor menneskene er hans forakt blandet
med medlidenhet Hans iakttagelse er gjennemtrengende, hans stil
sylhvass. Og han mestrer antydningens kunst til fullkommenhet.
Det er aldri et ord for meget i hans skildring. I „Pelsen" har
mannen fàtt låne sin venns pels, og da han kommer hjem i den,
overraskes han ved at hans hustru styrter sig om halsen på ham og
kysser ham heftig. Så sender han pelsen tilbake med takk for lånet
og tilføier: „Jeg har den å takke for det siste lykkelige øieblikk i
mitt liv." Hjalmar Söderberg er helt og holdent intellektualist. Hans
fantasi er tørr, men hans forstand er skarp. Og han preger sine
dommer om tidens forhold og tidens spørsmål i briljante setninger.
Flere av hans bøker er samlinger av slike uttalelser i dagens
diskusjon. Det er denne trang til å si sitt ord om aktuelle forhold og
tegne billedet av samtidens typer som av og til har fått ham til å
utvide sine noveller til små romaner, „Martin Bircks ungdomf
„Doktor Glasf „Den allvarsama leken f Den første er hans
mesterverk. Den skildrer ubarmhjertig tidens type på en ung manns
skjebne. Fra Martin Birck biir voksen, er han radikal. Han
forferder sin troende mor ved sitt fritenkeri. Hans far står ved siden
og sier ingenting. I de radikale studenterdiskusjoner får han alle
illusjoner plukket i stykker. Han elsker nok den nye poesi for dens
skjønne vers og for dens fine, utsøkte uttrykk. Men han
gjennem-skuer den, han ser at bak det skjønne dekke gjemmer sig den samme
revolusjonstrang, den samme radikalisme som skapte 80-årenes
naturalistiske litteratur. Og med kold ro tar han livet som livet er.
Han lar sin far anbringe ham i revisjonsdepartementet. Og han
reviderer sine regnskaper og ser med skuldertrekk på alle de
dumheter han opdager der. Den samme uforstyrrelige ro er der i hans
forhold til de kvinner han møter. Han tar imot hvad de gir ham
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
