Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tragikk og komikk hos Hjalmar Bergman.
641
hjerte som alltid har været hans, og som stod tom da hun stengte
det for ham. Her er det ikke bare handlingen som stadig blir ny.
Selve menneskene er i strid med sig selv; har farmor besluttet ett,
så hender det at hun gjør det stikk motsatte. Så er det ofte med
Hjalmar Bergmans mennesker. En av hans personer kaller det for
„den tredje vilje". „Når jeg har innsett at jeg fra forstandens og
følelsens synspunkt skal gå, så stanser jeg. Evnen mangler ikke;
det er en ganske bestemt vilje. Jeg vil stanse, fordi jeg ikke vil."
Ut fra det ubevisstes dyp handler Bergmans mennesker, drevet av
en uforklarlig makt. Og forfatterens psykologiske blikk ransaker
disse dunkle dybder. Han har foregrepet Freuds psykoanalyse før
han kjente den, sier Fr. Bøøk. Og siden har studiet av den gjort
hans psykologi enn mere inntrengende. Denne innvirkning er
tydelig i hans tragiske mesterverk, „Chefen fru Ingeborg*. Den foregår
i Stockholmsmiljø. Den kraftige fru Ingeborg Balzar styrer sitt store
varehus med fast hånd. Da er det at hun blir grepet av kjærlighet
til sin datters forlovede. Det er en primitiv drift som sniker sig
inn hos henne. Hun vet ikke selv av det. Jo sterkere den blir,
dess mere stritter hun imot, og i en hovedscene i bokens midtpunkt
flammer hun op i et vilt vredesutbrudd mot gjenstanden for sin
kjærlighet. Like så sikker som psykologien har været i denne
innledning, like så sikkert og ubønnhørlig viser forfatteren følgene. Det
er en opløsningsprosess av fru Ingeborgs sterke og sunde karakter.
Skritt for skritt går ødeleggelsen frem. Hun maktstjeles, hun
lammes; og da hun ser det er forbi med henne, gir hun sig selv døden.
Den ytre handling er helt almindelig, men karakterens storhet og
styrke gir boken dens forferdelige tragiske virkning. Og like efter
denne mørke bok kunde Hjalmar Bergman utgi sin muntre,
knitrende komedie, „Swedenhjelms*, hvor familiefaren er kalt for en
kong Lear med en Falstaffs optreden. Det er en ekte Bergmansk
„krummelur", skapt av hans muntreste lune. Det tragiske og det
komiske ligger ved siden av hverandre hos Hjalmar Bergman. Det
gir hans komikk det groteske, overstadige lune og hans tragikk det
skjærende uhyggelige. Og i begge retninger er han mester, et barn
av sitt århundre, med dets intensitet og dets evig skiftende
plutse-lighet.
I Sverige var litteraturen helt romantisk innstillet hos forfattere
som Heidenstam og Selma Lagerlöf. I Norge kom det nye til å
arte sig noget anderledes. Her var samspillet mellem romantikken
41 — Bing. III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
