Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Islandsk diktning på dansk.
681
langt mellem grendene og møisommelig å ferdes på disse stier for
gående og ridende. Om det hele bruser havet, glitrende i solskinn,
tordnende og skummende i storm. Det rike fiske har skapt
fiske-byene eller strandstedene her og der på kysten. Folket er som det
land de lever i, enkelt og primitivt i sine skikker, stortenkt og
storsinnet, et fantasifolk med drømmende sinn, ofte begavet med et
overnaturlig klarsyn. Det ser tilbake mot sin sagatid, og det har bevart
sitt gamle sprog i en utvikling uten brudd. Men nu kom et
slektledd av forfattere som med sine verker vilde ut til et større
publikum enn det islandske. De første av dem skrev på dansk, men
det var om Island de diktet. De betydeligste av dem er dramatikerne
Johan Sigurjonsson og Gudmundur Kamban og romanforfatteren
Gunnar Gunnarsson.
Johan Sigurjonsson (1880—1919) var sønn av en storbonde
og var fra sin barndom fortrolig med teaterforestillinger. På farens
gård blev der hver jul spillet komedie for husfolk og gjester. Ofte
hadde hans brødre skrevet stykkene. I sin ungdom kom han under
innflytelse av Henrik Ibsen; men det lå i hans natur først og fremst
et lyrisk drag, og det søkte sin utløsning i store scener; og hans
tanker droges mot gamle islandske folkesagn og mot den islandske
saga. Høiest når han i „Bjærg-Eivind og hans Hustru*, det
mektigste drama ikke bare i islandsk, men i denne epokes danske
litteratur. Det er dramaet om den fredløse, et drama om kjærlighet,
tross og fortvilelse. Under falsk navn kommer Bjærg-Eivind inn
som arbeider på den gård hvor den unge Halla sitter som enke, og
kjærligheten spirer frem mellem de unge, sterke mennesker. Men
han er tyv, rømling og forfulgt. Ryktene om det siver inn på
gården. Halla avviser dem, men overfor henne kaster han masken,
forteller henne alt, og tross lov og dom biir hun hans. Men lovens
mann gir sig ikke, og da hele grenden er samlet ved sauesankingen,
trer han frem med sitt dokument. Bjærg-Eivind er gjenkjent og har
å velge mellem fredløshet eller fangenskap. Da går Halla hen og
legger sin hånd i Eivinds, lover à følge ham i fredløsheten. Og i
de siste, mektigste akter møter vi de to som fredløse. År er gått
hen. De bor glade i sin hule, og ved den leker deres lille pike;
men de har måttet tjore henne,, for de bor på et utilgjengelig sted;
dypt nede i gjelet bruser den ville foss. Da kommer forfølgerne, i
spissen han som fikk Eivind erklært fredløs. Rasende går Halla
imot dem. Hun skriker til: „Kalven skal dere ikke få!“ Hun
løfter sin lille pike og slynger henne ned i fossen dypt nede i gjelet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
