Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar Gunnarsson. • 683
dramatikers lidenskapelige kjærlighet til paradokset, til det usannsynlige,
det utrolige. Med jernfast logikk vendes op og ned på våre syn på
det rimelige og på våre almindelige begreper. Det er dramaer som er
faste i sin bygning, spennende i sin utvikling, og med voldsomme
scener som setter inn med en vel forberedt plutselighet.
Gunnar Gunnarsson (f. 1889) er det rikeste og mest
produktive talent av disse forfattere. Han har skildret sitt livs historie i
en rekke bøker. De hører til det ypperste han har skrevet. De
når fra de første barndomsinntrykk og til hans gjennembrudd som
forfatter. Vi ser hans første „Lek med strå* i hjemmet nede i
kirkebygden, og hører om de mange oplevelser på flytningsreisen
til det nye hjem, fjellgården ovenfor strandstedet. Her åpner
barnets verden sig riktig. Det er samlivet med dyr, det er forholdet
til yngre søsken, det er det første møte med barndomskamerater,
guttens undseelse og forelskelse overfor de småpiker han leker med.
Guttefantasien skyter vekst. Det er „Skib på himmelen". Det
bygger sig op for ham en drømmeverden, skapt av den første
sinnets uro, lengsel og dådstrang. Og alt dette foregår i le av hans
mors skikkelse; av henne har han tegnet bokens fineste
kvinnepor-trett, et ømt og bløtt skyggeriss, halvt et drømmebillede, besjelet av
barnets svevende og altomfattende hengivenhet for sin mor. På
samme nennsomme måre er skildret smerten ved hennes dødsleie.
Så meget mere virkelig får vi inntrykket av barns sårhet og av
tomheten da hun ikke er mere. Og med pinlig nøiaktighet, med sikker
holdning i skildringen tegnes billedet av forholdet til den nye
stemor. Hun er både klok og god, og hun er dessuten hans avdøde
mors veninde. Og dog biir der kulde og hårdhet i forholdet. Det
vekkes en oprørsfølelse i guttens sinn overfor de forstandige ord og
de velmente og visstnok temmelig nødvendige formaninger.
Fornuften seirer og utjevner det hele, men der legger sig en kjølighet
over hans sinn, og det preger ham i overgangsalderen. Så rykker
inn som et levende ledd i skildringen billedet av familiene nede i
strandstedet, — en liten verden han vokser inn i og snart vokser
utover, idet hans sinn fylles av kunnskapstørst, og fremdrift og
ut-ferdslengsel får tak i ham. Så kommer ynglingens avskjed fra
Island, hans reise over havet, hans studieår og strie kampår i
Danmark. Det er en skildring som har det fulle, personlige preg, men
den har visstnok gyldighet ikke bare for ham, men for mange barn
og for mange begavede unge islandsgutter. Skildringen har en rekke
livfulle skisser av de mest forskjelligartede personligheter, muntre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
