Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
698
Tyskland.
trekker frem ett eneste eksemplar. Det vil han bevare for dem,
det vil han lese. Da svarer hun at nei, også det vil hun ofre; også
det skal brennes. Hun vil at det hele skal være gjemt og glemt
mellem dem. Og over det offer er han både rørt og lykkelig. Ved
et annet enaktstykke, „Den grønne kakadue", vant Schnitzler sin
største teaterseier. Det er en grotesk fantasi, hvor alt synes vill
forvirring, men hvor hver ting er mesterlig beregnet, skuespill og
virkelighet bølger om hverandre, effekt følger på effekt. Det foregår
i en skuespiller- og forbryterkneipe i Paris på selve kvelden for
Bastillestormen. Og skuespillerne opfører forbryterstykker, forteller
nu om brand og nu om mord. Det er det eneste som kan sette
kulør på stemningen hos det høiadelige, blaserte publikum. Det får
dem til å grøsse, og det føles interessant. Kneipens leder er i stilen.
Han kalier sine adelige gjester for svin og skurker og håper at folket
skal gjøre ende på dem. Det kjennes straks pikant. Mest lykke
gjør en nygift skuespiller. Rasende roper han ut at hertugen av
Cadignan er hans hustrus elsker, og nu har han drept ham oppe i
garderoben. Da blir der uro. De tror det er virkelig sant, og da
det viser sig å være fantasi, blir jubelen stor. Mens bifallet braker,
trer hertugen inn. Ikke før har skuespilleren sett ham, før han
styrter hen og stikker ham ned. Da blir det forvirring og høie rop.
Men utefra styrter det inn en bande som roper ennu høiere: „Bastillen
er stormet! Leve friheten!" Og et øieblikk efter er hele det
aristokratiske seiskap på vill flukt. Schnitzlers produksjon er meget
omfattende. Foruten en hel rekke dramaer har han skrevet noveller,
hvor hans psykologiske skarpblikk og hans fine, velpleiede stil gir
hans skildring dens verd. Også her er han den reserverte,
ironiske forfatter som med sitt forstående smil betrakter menneskenes
forvirring, deres rolige selvsikkerhet på forhånd og deres
plutselige innskytelser, som i det brennende øieblikk tar makten fra dem.
Det tyske drama fikk sin radikaler over alle radikalere i Frank
Wedekind (1864—1918). Han blev forkynner av en kjøttets og
kjønnsdriftens religion. Han levet med det laveste pakk og holdt
dem frem som de ekte mennesker uten maske og uten slør. Jeg
kan vanskelig tale om hans diktning, for den er mig helt igjennem
motbydelig. Hans ry består først og fremst i at han ligger i
uavbrutt krig med det herskende samfund og den gjeldende moral. I
denne kampstilling kan han boltre sig i skildringer av stygghet,
frekkhet, liderlighet og samtidig få lagt skylden for alle avskyeligheter
på borgersamfundets hykleri. Wedekind vakte en veldig opsikt med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
