Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arno Holz.
701
den hemmelighetsfulle virkning av diktet, men den skulde forbli en
hemmelighet. Mange og lange àr gikk hen; men Arno Holz slapp
ikke sine dikt fra „Phantasus". Han forøket dem i det uendelige.
Hver enkelthet fikk for ham et spill av nyanser, og han lot hver nyanse
komme frem i et par innleggsord. Han opnådde derved å gjøre
boken ganske uleselig, setningen svulmet op til 50—60 sider; men
han gav uttrykk for en sprogets mangfoldighet, som er uten sidestykke.
Man har i den henseende kalt ham for „Den tyske Rabelais“, og
Rabelais’ sproglige overfrodighet er vel det eneste som kan
sammenlignes med ham. I mellemtiden mellem disse utgaver gav han en
prøve på mesterskapet i sin stilkunst, en efterligning av 1600-tallets
poesi like mesterlig og like frekk i form og innhold. Og med den
inntok han publikum, mens hans hovedverk gikk det helt forbi.
Den impresjonisme i lyrikken som Arno Holz hadde kjempet
for i teorien og utøvet efter sin teori, kom ganske av sig selv frem
hos tidens andre lyriker, Detlev von Liliencron (1844—1909).
Med ham var det som en frisk naturkilde veldet frem i den tyske
verskunst og brøt igjennem dens akademiske preg. Han hadde sin
første ungdom bak sig før han begynte å dikte, men det var på
minnene fra denne ungdom han diktet, og det var en
ungdomme-lighet som trosset både år og sorger der gav hans diktning den
største charme. Han var vokset op i beskjedne forhold, men stammet
fra en mektig adelsfamilie, og junkerblodet strømmet raskt i hans
årer. Han hadde vært med som løitnant i de to muntre kriger,
krigen mot Østerrike i 1866 og mot Frankrike 1870—71 og hadde
vært den glade løitnant, fast i disiplin, vågsom og vaktsom, flott og
rask, kavaler overfor alle kvinner, stadig ridderlig, men stadig
pågående. Han elsket krigen, dens mot og dens farer, det evig skiftende
spill av liv og død. Men så kom freden, og med den gjeld og andre
sorger. Fattigdommen nødte ham til å ta avskjed som offiser. Han
forsøkte sig i Amerika, men kom tilbake igjen. Han lot sig ansette
som lensmann i sitt kjære Holstein og holdt ut i ti år. [-Kjærlighetssorger-] {+Kjærlighets-
sorger+} kom til. Så begynte han å dikte. „Adjutantritt^ het hans
første bok, vers og prosa om hverandre. Dikt, fortellinger og skisser.
Det var minner fra krigen, raskt fortalte, slik som de hadde været
raskt oplevet. Det var skrevet av en mann som var med på alle
eventyr, angrep i susende storm, i stekende solskinn, nattlige, ensomme
speiderritt gjennem skog og over mark. Hans våkne blikk jaget
fra det ene til det annet, boret sig gjennem mørket og stirret mot
det lyse til det sved i øinene. Og han merket sig hver enkelthet i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
