at sen i storstorm nådd til 52,0 m.o:t. Jeg antar med sikkerhet at terrassen er stedets m.g. i Ratid. Ste trin har NE 6LS mo0r og ØK 636 må 01. 6te trin er en meget stor strandlinje med noe løs materiale oppå, n.k. 68,4 m. o.t. og ø.k. 78,8 m. ot. Det er Fjordtidas m.g. 7de trin er også en betydelig terrasse som slutter i en jevn flate av ca. 10 m. bredde. Terrassens n.k. var 98.6 m. ot. og ø.k. 100,67 m. o:ft. I terrassen i 80 m. høgde var der et tydelig havleir under strandgrus. Leirlagets mektighet var 0,.2—0.3 m. Dette terrasse- trin tilhører med sikkerhet Skjærgardstidas avsmeltning. Moldehalvøya har ikke vært nediset under de to siste is- tider vi finner spor av på vestkysten av Norge. Vi ser av disse målinger at på Furland må Fjordtidas m.g. være 68,7—70m. ot. Stedet har ligget helt åpent for nordvest- bølgene, som ved ca. 70 m. høgere strandlinje har vært betydelig sværere enn i våre dager, så det er ikke utenkelig at strandmer- kene i 75 m. ot. kan være fra stormbølger i den tid; men den vanlige havstand har vært omkring 69—70 m. oi. Tresfjordbreen hadde under største nedisning i Fjordtida en arm vest gjennem Flatevågen. Dens yttergrense har vært omtrent ved det her omtalte grustak, for på en lokalitet som ligger ca. I km. lenger øst) viste profilet i en dyp brønn, at der var 2": m. morénegrus over eldre sedimentavleiringer. Mens der på landbruksskolens torvstykke, ca. 200 m. lenger vest enn grustaket ligger og i samme høgde, er jevn sandbotn over det hele. Breen har altså ikke nådd sålangt vest; men den har nådd til Flåhakken eller litt lengere vest. De store blokker som ligger øverst i grustaket, kan enten være direkte transpotert av breens is eller de kan opfattes som tilført av drivis. Tidsrummet for transporten blir det samme; men jeg antar det er mest sansynlig transporten har vært av den egentlige brerand, da der ikke kan ha kommet så svære styk- ker drivis inn på grunt vatn, at de kunde føre med sig slike steinblokker som finnes her. De funne flintstykker er uten spor av forvitring; men to av dem har en fremtredende lysegrå til kvit patina. Alle er tydelig VAss-slitt. 1) Jordbunden i Tresfjorden pag. 37—38.