OE springende spiss, som kan ha gjort tjeneste som bor. Alle tre er forarbeidet av mørk skrivekritts flint. Da der ikke kan være tvil om, at to av de funne flintstyk- ker er formet ved menneskets intentionelle virksomhet, må den logiske slutning bli at menneskene har ferdes i Romsdalen i slutten av Iste interglacialtid. Åt stykkene ikke kan være dannet av isen eller hit trans- portert som ferdig redskap av den, må være helt utelukket bare av den store dybde i gruslaget som de er fra. Å bestemme den absolutt første innvandringstid for men- neskene i Norge kan vi ikke fra dette fund alene. Men av flint- stykkenes totale mangel på forvitring på slagflatene tør vi slutte at redskapene har ligget relativt kort tid efter tildannelsen, før havet brøt inn over kysten og begrov dem i sand og slam. Hvis redskapene hadde ligget der den største del av inter- glacialtida, vilde vi på slagflatene se de samme dype forvit- ringsmerker, som det finnes på endel flintredskap på Gjermund- nes fra den efterfølgende interglacialtid. Beliggenheten dypt nede i sandholdig leir har vært tilstrekkelig til å beskytte dem mot all forvitring. Av fundet på Øverås i Vestnes fremgår at i slutten av Iste interglacialtid eller i begynnelsen av den efterfølgende is- tid, Fjordtida, ferdes her mennesker i Norge. Vi må, ut fra ,buplassens* beliggenhet, nemlig slutte at landet allerede har sunket Detydelig fra sin stilling under den varmeste del av interglacialtida. Som før antydet, tør vi gå ut fra at landet da lå i nuværende høgde eller høgere, så forhol- dene for innvandring av mennesker var gunstigere enn det blev i senere del av interglacialtida. Det må være sansynlig at den samme landhevning også har utstrakt sig til de nærmeste tilstøtende egne av Nordeuropa, så adkomsten til Norge var lettere enn i vår tid. Fra botnen av den sydlige del av Nordsjøen (Doggerbank) foreligger sikre fund av en mengde landplanter, torv og stubbe- lag, ben av bjørn, ulv, hyene, irsk kjempehjort, bison, mammut, bever etc. fra et dyp av 20—40 m. under havets overilate. Enkelte av de nevnte dyreformer er det gjentagne ganger