DOG I 1924 var jeg i tvil om, hvor Ratidas m.g. lå på Gjermund- nes. Under det fortsatte studium av Romsdalens kvartærgeologj har jeg kunnet konstatere at Fjordtidas m. g. ligger 91 m. 0. t. mens Ratidas m. g. ligger 58 m. 0. t. Den er tydelig markert dels som en strandlinje i fast fjell og dels ved en stor steilskrent i morenegrus. I mellem dannelsen av Fjordtidas m. g. og Ratidas m. g' ligger imidlertid et overmåte langt tidsrum med mildere klima. Landet har først steget til nuværende høgde eller høgere for så, under vekten av fremveltende ismasser i Ratida, på ny å synke til Ratidas m. g. Det er under hevningen fra Fjordtidas m. g. vi igjen finner spor efter menneskenes optreden på Vestlandet. Når denne land- hevning er så litet påaktet (ja, ofte benektet), så er grunnen den at det skal særlig gunstige lokaliteter til, således som på Gjer- mundnes, når det kan la sig gjøre å holde den gamle landhev- ning ut fra yngre oscillasjoner. Det er redskapene fra den gamle busetjing ved sin optreden helt ned til den nuværende strand som med usvikelig sikkerhet forteller om denne landhevning. Den efterfølgende senkning fremgår av det tydelige vass-slit på redskapene helt op til Ra- tidas m. g. Skogen har bredt sig i denne varme tid, hvad der fremgår av et profil på Søre-Brandal (Sunnmøres kvartærgeologi pag. 50, 130—31 og 165). Senere har det over skoglaget') grodd torvmyr, som har bevart trerøttene, så de fremdeles er fullt bestembare. Under Ratidas senkning er det hele begravet under strand- grus. Interessant er at under interglacialtidas slutt har det på S. Brandal gått en rekke mindre skred i fjellsiden op for Bran- dal. Skredmassen har også nådd frem over myren i profilet, så det er skredmassen som ligger umiddelbart over torv eller muldlaget. Under senkningen i Ratida er disse skred blitt utjevnet på flaten nedenfor Ratidas m. g., Så skredfurene ophører akkurat ved Ratidas m. g. I det før nevnte profil såes vasket strand- grus oppå den skarpkantede skredmasse. 1) Furu, bjerk og or.