MLA Der er både i Danmark og Norge påvist flere andre land- hevninger og senkninger efter nevnte istid; men ingen av disse landhevninger har hverken i Danmark eller Norge såvidt hittil påvist, hatt så stort utslag som ,Allerødtiden" i Danmark og Gjermundnestida på Norges Vestland, derfor mener jeg, det er berettiget å anta det eér en samtidig landhevning, siste interglacialtid. Også i Danmark er det efter denne varme tid iuntrådt en betydelig landsenkning med et langt kjøligere klima. At Daumark har vært bebygget dengang, tør man sikkert anta, men boplassene er senere begravet under yngre lag. Fra Sveriges vestkyst foreligger to interessante flintfund, som har betydning for studiet av landplatens bevegelser efter menneskenes innvandring til Skandinavien. Fundene skriver sig fra 1930 og 1931 og er beskrevet av Nils Niklasson i, Vår Bygd 1932 og i, Råø og Varberg (Arkeologiske studier tilegnet H. K. H. Kronsprins Gustav Adoli. Stockholm 1932). Det ene fund, som ligger på en halvøy, Råø i Onsala, er i virkeligheten det, hvor de geologiske forhold trær klarest frem. Jeg skal derfor ta med profilet for denne forekomst: Markens overflate ligger 7,08 m. over havet, så følger ovenira og nedover: I. 1,07 m. strandgrus med enkelte knytnevestore og større steiner. I. 0,20 m. leir, grå med rustflekker og enkelte steiner, fri for skjell. NM. 0,19 m. sandholdig småsteinslag av gråbrun farge. IV. 0,59 m. sand, grå, steinfri noe leirholdig. V. 0,40 m. Leir, rikt skjellførende, delvis grågrøn enkelte steder, noen enkelte steiner og ilintstykker. VI. 0,55 m. sand, grå, skjellfri, stein og flintførende. VII. 0,25 m. Leir, gråblå, noe skjellførende, rik på stein, flint og artefakter. VIL. Stein (morene?) eller strandgrus i høgde 3,83 m. or Havet. De optredende skjell i lag VII er ikke nærmere opgitt, men er anført som senglaciale avsetninger. Flintredskapene er antatt å