Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 153 —
T. Ryevevning,
flossvevning,
portierer,
divan-tepper m. m.
Nr. 235—244.
Nr. 235.
Ryevevning. Om hovling,
oppknyting og trøing
m. m. se nr. 236,
«Hel-floss».
Nr. 235 a viser
flossknuten.
I bygdene brukte
en før i tiden å knyte
inn tråder på vrangen
av tepper i gåsøievev
og dobbeltvev
(flens-vevnad); de bruktes
istedenfor skinnfeller
og kaltes for «ryer».
Bunn-innslaget blev
helt skjult av de
inn-knyttede tråder, og
ry-ene blev derved tykke
og varme. Lignende
garnløkker, «napp»,
sattes også ofte i
samme hensikt inn på
vrangen av votter, >
toppluer m. m. Se
11 — Håndbok i vevning.
:
:
Nr. 234 a.
også: «Nr. 202. Sengeteppe i nuppevevning», og «Nr.
237. Helfloss vevd som nuppevevning».
Vevningen brukes nu mest til golvtepper, og av hel
ull passer den også godt til luretepper eller reisepledd.
På oversiden blir stoffet loddent, og bragden
framkommer ved at en lar mønsterknutene veksle
i farger etter et rutemønster. 2 knuter i
bredden på veven svarer til 1 rute på mønsteret.
Til mønsteret klippes garnet opp i stubber på
18—20 cm lengde, og til en mønsterknute
legges en enkelt av disse tråder
4-dob-Nr. 235. beit- mønsteret skal settes inn,
Nr. 235 a.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
