Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
gjøre sig fri? Hadde ikke Aten hjulpet dem? Dareios kuet
grekerne i Lilleasia; nu vilde han også kue dem som bodde
i Europa. Og det kunde vel ikke bli vanskelig; Persia var så
stort, og Grekenland så lite. Storkongen kaltes den persiske
konge, og veldig var hans rike. Dareios hadde delt det i 20
stattholderskaper, og over hvert av dem stod en stattholder
eller satrap, som hadde kongelig hoff, prektige kongsgårder
og haver. Selv levde kongen som en gud. Vi vil gjeste ham
i den prektige kongsgården som han hadde bygd i Persepolis.
Hos storkongen. Vi går opover den store brede
marmor-trappen, — den er så bred, og det er så lavt fra trin til trin,
at åtte—ti ryttere kan ri ved siden av hverandre opover.
Dareios sitter i søilesalen med de hundre søiler. Han har
krone på hodet, gullstav i høire hånd, gullring på fingeren,
gull i ørene, gull om hals og armer. Han er den rikeste konge
som verden hittil har sett. I gull og sølv tar han inn fra sine
land over seksti millioner kroner, og hester og får og
mul-esler i tusenvis, og meget annet. Gull og sølv har han
stående i ler-kar i kongsgården-.
Her i salen står livvakten hos kongen, — officeren har
sin stridsøks i hånden. Det er bare en flokk menn, livvakten.
Men sender storkongen bud utover de mange veiene, så
kommer hundre-tusener av krigere marsjerende dit hvor han
setter dem stevne.
3. Perserkrigene.
De første togene. Og nu skal storkongen hevne sig på
Aten; nu vil han legge Europa under sig. Han sender i året
493 f. K. sin svoger Mardonios med hær og flåte mot
Grekenland. Stormen tar flåten og kaster den mot et høit berg,
Atos-berget, som går 2000 meter bent op fra sjøen; og perserne
vender om. Men de kom igjen: 600 skib, 100 000 fotsoldater
og 10 000 ryttere drar mot Grekenland. Storkongens
høvdinger har befaling til å gjøre atenienserne til slaver og føre
dem til kongen.
Slaget ved Maraton. h90. Flåten la sig utenfor Attikas
kysfe, og de persiske soldatene gikk i land ved Maraton,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
