Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lenstein ha; for han vilde at keiseren skulde herske over
havene i norden, og her skulde hans flåte ligge. Men Stralsund
gav sig ikke. Da Wallenstein vilde ha penger av borgerne,
sa de bare: «Det har vi ikke.» Da han vilde at de skulde ta
imot keiserlige soldater, svarte de: «Det gjør vi ikke.» Og da
han sa at de var noe rakkerpakk, så sa de: «Det er vi ikke.»
Wallenstein måtte trekke sig tilbake, og hadde da tapt
10 000 mann.
Kort efter blev han avsatt; de tyske fyrstene krevde det
av keiseren. Fra alle steder kom det klager over hans
soldater; de røvet og plyndret, hvor det så var, hos katolikker og
hos protestanter. De rev op gravene og kastet hkene omkring
for å finne et smykke. De stekte folk. Var der en prest eller
klokker som ikke vilde la dem komme inn i kirken, skar de
maven op på ham eller hodet av.
Wallenstein lot sig avsette. Han tenkte som så at
keiseren vilde nok få bruk for ham igjen. For nu hadde
protestantene i sin ytterste nød fått hjelp fra nord igjen; og denne
gang av en mann som bedre skulde makte å hjelpe dem:
Sveriges konge, Gustav Adolf, var landet i Tyskland.
Gustav Adolf. Gustav Adolf hadde især to grunner til å
være med i tredveårskrigen. Til Sverige hørte den gang
Finnland, Ingermanland, Estland og Livland, og derfor kunde
Sveriges konge umulig finne sig i at keiseren tok makten på
Østersjøen. Det var den ene grunn. Og så vilde kongen hjelpe
sine trosfeller, det var den andre. Hans rådgiver, Aksel
Oksenstjema, har sagt: «Vi har ikke valg; vi må kaste oss
i denne krigen imot vår vilje.»
Og han hadde sikkert rett. Men vågehg var det. Sverige
hadde 1£ million mennesker, og så skulde det slåss med den
største makt i Europa, som hadde en hær på 150000 mann.
Det var vågelig, og det visste Gustav Adolf bedre enn noen
annen.
Den 19de mai tok han farvel i Stockholm med den
svenske riksdag. Han hadde sin datter på armen, hun som skulde
Styre efter hans død. «Det pleier å gå slik,» sa han, «at kruk-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
