Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
trenet sin hær efter nederlaget, herjet og vunnet i fiendens
land. Ja, lagt grunnen til sin nye hovedstad i dette
fiendeland, som bærer hans eget navn — Petrograd eller St.
Pe-tersburg, som den hette. Karl lot den nye hovedstaden være
for hvad den var. Han holdt sig til den gamle, ser det ut
til, til Moskva. Bent på den vilde han gå. Vest for Dnjepr,
ved Holoosin stod fienden for å stenge veien over elven for ham,
dekket av å og myr. Karl og hans menn vasset først gjennem
åen, med vann opunder armene, så gjennem myren, og jog
centrum og venstre fløi på flukt. Den høire kunde ikke komme
til; den hadde han skåret av med sine kanoner. Dnjepr var
klar. Men foran ham brente byer og grender i mange mils
omkrets. Det var som himmelbrynet stod i lys lue. Med ild
og øde land stengte russerne veien til Moskva. Men i syd
lå et rikt land, Ukrajna, kosakkenes land; Mazépa, deres
høvding, stod ferdig til å hjelpe.
Mot syd marsjerte Karl den tolvte. Men langsomt —
gjennem tette skoger og seigt myrlende; gikk de svenske
soldater et stykke fra veien for å se efter mat, så yrte det av
tosakker som skjøt dem ned; og da de så endelig hadde
sul-oet sig frem til Ukrajna, var høvdingens hovedstad i
russernes hender, med alt hvad der var av krutt og kuler og mat.
Selv kom han som flyktning med et par tusen mann til Karl
den tolvte.
Og nede på de russiske steppene gikk vinterstormen i den
fryktelige kulde gjennem marg og ben. Fuglen lot sig ta med
hånden; den orket ikke å røre sin vinge. Døgn igjennem
kjørte sledene avsted med de døde som skulde begraves i
kjellere og andre huller. I jorden kunde ingen komme. Ryttere
satt stendøde på hestene med tømmen i hånden. De slapp den
ikke før fingrene var skåret av.
Ribbet av kulden, glissen efter alle de innhugg russerne
hadde gjort i utallige trefninger, hvor svenskene seiret, men
mistet folk; medtatt efter frost og sult, uten krutt og
kuler til sine kanoner, ja uten kuler nok til sine geværer,
var de 18 000 mann som ved Poltava — i juli 1709 — skulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
