- Project Runeberg -  Verdenshistorien fortalt for barn /
143

(1925) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

det nye; Peter tvang det med vold inn på dem; han var
likesom en forferdelig hård og streng lærer, som pryler guttene
til de kan leksene. For å få russerne til å klæ sig som han
vilde, og ikke gå med lange klær, så hengte han over hver
byport et mønster, og enhver som gikk igjennem porten med
klær som var for lange, måtte enten betale bøter eller knele
ned og få frakken skåret av; bare bønder og prester fikk gå
som de var vant, med lange klær og langt hår. Peter
blandet sig i alt. Han sa hvorledes russerne skulde bygge ovner
og veier og skjære korn; han tok sig av skogene; folk fikk
ikke være så grenseløs overdådige som de pleide.

Men tungt gikk det med alt sammen, fordi russeren
var så uvillig og så seig. «Alt som er nytt, er galt,» hette
det jo. Derfor var det at Peter pisket på; derfor blev han
rasende og grusom. En russisk landmann skrev en gang:
<Vår monark drar med to mennesker op over berget, men
nedover drar millioner, hvorledes skal det så kunne gå?»

St. Petersburg. Det gikk efter kommando også den gang
da den nye byen blev bygd som nu er russernes hovedstad,
og som keiseren begynte på under krigen med Karl den
tolvte: St. Petersburg, eller Petrograd som den nu heter.

Stedet han fant ut til denne byen, var en eneste usund
myr, men hundre-tusener av bønder blev likevel kommandert
til å arbeide der. Halvdelen døde av sumpfeber. Der var
hverken nok mat eller nok redskap; de måtte gå og bære
jord i frakkeskjøtene; for trillebøren kjente ikke russeren til.
Og da så bygninger og gater var ferdige, fikk tusener av
russiske familier befaling til å forlate sitt hjem og slå sig ned
i den nye by. Adelsmenn, embedsmenn og prester måtte
bygge stenhus der; ellers tok keiseren deres gods; og forat
det skulde gå så hurtig som mulig med disse stenhusene, så
fikk ingen lov til å bygge stenhus imens noe annet sted i
hele Russland. På kommando gikk det.

Keiserens råhet. Det er kanskje ikke noen som har tatt
slikt kjempetak for å løfte sitt folk som Peter den store; men
ubendig og rå var han selv, i det ene som i det andre.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:35:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vhirolfsen/0147.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free