Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rike, og adelsmenn og hoffmenn utvandret, emigrerte, til
utlandet i stor mengde, og hisset fyrstene i de fremmede
land mot sine egne landsmenn. Ludvig prøvde også å flykte,
men han blev gjenkjent; en postmester på et av skiftene
syntes at han lignet kongens billede på pengesedlene; han
måtte vende om igjen. Da han kjørte inn i Paris, var der en
umåtelig mengde mennesker på benene. Men de var ganske
stille. På alle gatehjørner stod der opslått plakater: «Den
som ldapper til kongen, får pryl; den som håner ham, blir
hengt.»
4. Den lovgivende forsamling. 1791—92. Emigrantene.
Frankrike liadcle fått en grunnlov, og de som hadde gitt
den, reiste hjem den 30te september 1791. Alt næste dag
trådte den nye forsamling sammen som skulde gi Frankrike
lover. Men den hadde også annet å tenke på. De franske
adelsmenn som var utvandret, emigrantene, bad fyrstene i
Østerrike og Prøissen rykke inn i Frankrike; og de rustet sig og
hadde soldater ferdige ved grensene.
De vilde hjelpe den franske kongen mot hans eget folk,
og hvor nødig han vilde, måtte han erklære den ene av disse
makter krig; hans ministre tvang ham til det. Det var
Østerrike. Men hans egen dronning var en østerriksk prinsesse,
Marie Antoinette, Maria Teresias datter. Hun hadde sterkere
vilje enn kongen, og han fulgte altfor meget hennes råd.
Dronningen fortalte Østerrikes minister om den franske
krigsplan. «Det er godt å kjenne den,» sa hun, «for å kunne
være på post.» Hun forrådte altså det folk som hun var
dronning for, og det blev da også sagt i nasjonalforsamlingen:
«Det er i kongens navn at de franske adelsmenn har søkt
å ophisse Europa; det er for å komme kongen til hjelp at
prøisserne rykker mot våre grenser.»
Prøissen hadde nemlig slått sig sammen med Østerrike.
Og den prøissiske general som marsjerte mot Frankrike,
kunngjorde, efter sin konges befaling, for pariserne, at hvis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
