Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skal bli opløst, jeg venter ikke at huset skal styrte sammen,
men jeg er sikker på at det må ophøre å være uenig med
sig selv. Det vil enten bli helt det ene eller helt det andre.»
Fire år efter var han president. Og derfor var det at
de sydlige stater trådte ut av unionen. Det vilde han ikke
tåle; han vilde ikke at huset slailde styrte sammen. Men
han vilde heller ikke tåle slaveriet. Hele hans sjel var
op-rørt over det. «Jeg vet» — sa den nye president i en
samtale— «jeg vet at der er en Gud i himmelen, og han hater
urettferdighet og trældom. Jeg ser stormen komme, og jeg
vet at Herrens hånd er i den. Jeg vet at jeg står på
rettens side; for frihet, det er rett.» Og han føide til, idet han
nevnte sin motstander, som kjempet for slaveriet: «Det gjør
ikke Douglas noe om slaveriet vinner eller taper, men Gud
gjør det noe, og menneskene gjør det noe, og mig gjør det
noe; og med Guds bistand skal jeg føre saken til en god
ende.»
Han hadde ikke bare jernvilje, Lincoln, han hadde også
et stort hjertelag. Midt under krigen døde en av hans
sønner, Willy, og en annen blev dødssyk. Barnet kom sig; men
sorgen og angsten var ikke til å glemme, og hvor de Forente
Staters president kunde hjelpe en far eller mor til å frelse
sin gutt, der gjorde han det. En dag stod i mottagelsessalen
en eldre dame med et usigelig tungt uttrykk. «Hvad kan
jeg gjøre for Dem?» sa presidenten. «Min mann og mine
tre sønner er alle i arméen. Min mann er falt. Kunde jeg
få min eldste sønn igjen?» Det fikk hun. Men da hun så
kom til hæren, var denne sønn innlagt på hospitalet, og
kort efter døde han. Hun gikk igjen til presidenten. Hun
fortalte ham alt. «Jeg vet hvad De vil be om,» sa han.
Han satte sig ned og skrev. Og imens stod moren ved siden
av og strøk ham over det strie håret, mens tåre fulgte
på tåre. Så rakte presidenten henne papiret med sin
underskrift. «Nu har De en og jeg en, så er det likelig,» sa han.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
