Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tet, og ikke villet, kan man si. Det var dem som sluttet
freden i Brest-Litovsk.
Russland har tapt Polen, Litauen, Letland og Estland,
som er blitt selvstendige republikker. Finnland er også blitt
selvstendig. Ukraine står for sig selv og hører ikke under
bolsjevikene. Sibiria heller ikke. Men verdensfreden er
altså kommet. Freden mellem statene og deres
regjeringer. Og Nasjonenes forbund skulde jo på en måte
svare til det som mange forstandige menn hadde drømt om
før krigen begynte: at nemlig folkene skulde være som de
enkelte borgere i den enkelte stat, som ikke får lov til å
gjøre op sin sak ved å stikke hverandre ihjel på åpen gate.
De må bøie sig for loven. Om Nasjonenes forbund vil1
utrette dette, kan ingen si. Ennu er det bare seierherrene som
sitter med makten i dette forbund, og enkelte andre land er
med, men de er for små til å få noen makt, Sverige og Norge
f. eks. Ennu blaffer flammer op hist og her efter
verdenskrigen som efter en ildebrand hvor det ulmer i grunnen
lenge efter. Og ett er sikkert: er der enn kommet fred
mellem regjeringene og kanskje fred mellem folkene, så er det
ikke fred på jorden. Uro er det i mange land, og nu er uroen
inne i landet selv. Nu er det de enkelte borgere som ligger i
strid med hverandre. De enkelte stender, arbeidere og
arbeidsgivere, som ikke alle er like lystne efter å følge loven.
Og fred blir det ikke før det blir rettferdighet og før
stendene finner sin rette plass uten overmålet for noen. Før
denne arbeidsro er kommet, kan vi ikke vente en ny tid med
nye fredens og arbeidets seire.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
