- Project Runeberg -  Vidnesbyrd fra Det norske Missionsselskabs Missionsgjerning /
103

(1887) [MARC] Author: Simon Emanuel Jørgensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

—103—

somhelst Betænkelighed ved at paastaa, er, at den Grændse,
udover hvilken vort Folks Anstrængelser for at fremme Missionens
Sag hverken kan eller bør strækkes, endnu ikke paa langt nær
er naaet. Vi skal gjerne indrømme, at der paa enkelte Steder
i vort Land, i enkelte Menigheder, gjøres saa meget for Missionen-
—at der ikke bør gjøres mere, naar ikke andre berettigede Fordringei«
skal lide ntilbørlig Afkortning. Ja, vi kjende efter en af vore
Emisscerers Beretninger et enkelt Sted, hvor en usund og forceret
Missionsiver gjør sig gjældende Men i Virkeligheden tro vi, at
det er yderst faa Steder i Landet, hvor Missionen kan siges —
vel at mærke i Forhold til den ringe Udvikling, som Menigheds-
zlivet i det hele taget har i vor Kirke —- at indtage en saadaii
Plads, at den ikke bør kræve mere. Flere af Beretningerne fra
de enkelte Missionskredse er i saa Henseende meget oplysende, og
kunde vi fremlægge for Almenheden vore Emissaerers Beretninger,
hvis ædruelige og besindige Fremstilling gjør dem fortjente til al
Tiltro, vilde det bedst vise sig, hvor saare langt det paa de aller-
fleste Steder er fra, at Menighedens Missionsvirksomhed har naaet
selv det Lavmaal, som en virkelig, men moderat og andre Menig-
hedeiis Krav ihukommende Tlliisfionsinteresse maatte ville anvise
iden. Og er der saaledes mange, i Grunden de allerfleste Menig-
heder i vort Land (vi holde os her naturligvis til den synlige
·Menighed), i hvis Liv Missioneii indtager en meget beskeden, vi
tør vel i de fleste Tilfælde sige, tilbagetrængt Stilling, saa er der
atter store Strækninger, tildels Landets rigeste Bygdelag, hvor
Missionen neppe er kjendt af Navn, end sige varetaget og pleiet
tmed offervillig Kjærlighed. Men just til disse Tilstande, saa lidet
glædelige de i nogle Henseeiider er, knytte vi i andre Henseender
et glædeligt Haab for vor Missions Fremtid. Vi nære det Haab,
sat den Vækkelse og Udvikling, som den tidligere slumrende Menig-
:-hedsbevidsthed i vore Dage under mange Forholds Indflydelse
saar, ogsaa vil komme Missionen tilgode, saa at den mere og
mere bliver erkjendt som Menighedens egen Sag, som en af
deiis Husholdnings Nødvendighedsgjerninger, og ikke læn-
gere bliver anseet som en fremmed Betler, hvis Ret selv til den
sparsomme Gave kan være tvivlsom nok. Og naar vi høre om
de store aandelige Ødernarker i vort Land, hvor Missionslivet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:51:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vidnenomis/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free