- Project Runeberg -  Vintergrønt /
232

(1867) Author: Christian Richardt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - To Streger, Fortælling af Carit Etlar

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

strengt paa at de gik tidlig tilsengs, at han skjændte
naar de brændte for længe Lys om Aftenen, det var fordi
han helst vilde være ene. Listede sig saa Nogen op til
Salen, kunde de tydeligt høre, at han sad derinde og
talte og talte og Pengene klingrede, og det kunde
undertiden vare ved til den lyse Morgen.

Fru Martha blev ogsaa forhørt, hun fremstillede sig i
sin sorte Kjole, med en tætsluttende Kappe over det graa
Haar og et stort raslende Nøgleknippe ved Siden. Hendes
alvorlige og strenge Ansigt var endnu mere barskt end
sædvanligt, medens hun saae sig om i denne fornemme Kreds
af Herrer og Damer, som alle sendte hende deres Smil og
venligste Blikke. Baronesse Ankarstjerne stod og vilde byde
hende en Stol, men Fru Martha gjorde en afværgende
Bevægelse med Haanden og sagde:

"Lad det kun være. Deres Tyende pleier jo at tale
staaende til Dem naadige Frue, var det ikke saa?".

Den tilstedeværende Øvrighedsperson udviklede nu med
hele det høitidelige Alvor Sagen krævede, hvorfor man
havde kaldt Fru Martha op, - det vidste hun nu forresten
ret godt iforveien, - han udspurgte hende og afæskede
hende de Oplysninger, hun var istand til at give. Fru
Martha lod ham tale tilende uden ringeste Afbrydelse,
hendes alvorlige og strenge øine hvilede imedens paa
Baronessen. Da Manden taug og Forventningen stod præget
i Alles Miner, foer der et eget spottende Smil over den
Gamles Aasyn, hun rystede paa Hovedet og sagde:

"Min Plads er nede i Kjøkkenet, ikke i Salen, jeg
har været Hr. Grevens Huusholderske, men ikke hans
Raadgiver, jeg veed af Intet." Efter disse Ord neiede Fru
Martha dybt og ærbødigt for hele Selskabet og gik igjen.

"Har I ogsaa sagt os Alt hvad I vidste?" spurgte
Baronessen om Aftenen, da Huusholdersken kom op i et
Ærende til hende.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Nov 25 13:18:35 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vintgron/0240.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free