- Project Runeberg -  Vor gamle bondekultur /
158

(1923) [MARC] Author: Kristofer Visted
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Frieri og bryllup

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

158 Frieri og bryllup

Vi møter gutten fra nabobygden paa vei til jenten, idet han staar paa
fjeldet og speider ned i bygden, i følgende stev med de ypperlige natur-
billeder:

Eg var meg ut paa Gladheims-berget,
det føykte og det dreiv;

daa høyrde eg den kvite bikkja

i maaneljoset gøy.

Eg var meg ut paa Gladheims-berget,
eg saag meg ut so vide,

gjenta leika i hugen min

som spunne gull det fride.

Og kommer han langveis fra ved vintertid, mottar hun gutten med
følgende advarsel:
Min snille gute, vil du meg lyda.
paa furuski maa du aldrig skrida

so seint um kvelden, du kjem til meg;
du kunde detta, forderva deg!

Og den fortrolige samtale paa sengen skildres saaledes:

So sullar eg med mi gjente ljose
um laurdagskvelden so fint i fjoset;
so sullar eg med mi gjente grei,
ho hev "kje hug til aa segja nei.

Men naar det lider ut paa morgenen sier gutten:
No lyt me helsast, no fær det til dage;
i morgo lyt me i arbeid drage;
mi lisle gjente, sit "kje du og graat,
slaa fraa deg sorgi, ver lika kaat!

Men en god dag hender det at den gutten hun holder mest av, blir
borte:

Det var "kje dagen, det var i otta,

og gjenta laag uppaa trevet skottad”,

der laag ho skottad med bleike kinn:

»Tru det er raad, han vender att" guten min?”

Bodde kjæresten langt borte, kunde det ha sine vanskeligheter at av-
lægge jenten det skyldige besøk, og naa hjem igjen før det blev dag, og
besøket maatte i disse tilfælder bli meget kort. Der fortælles en historie i
Trøndelagen, at en gut ,gik ut paa" sine tre mil om natten, og endda var
han oppe igjen om morgenen, før folk stod op. ,E ot fill itt di hell," sa han,
ne reiv ti me en kvanne ni Kvannoldala; e sov fill itt di hell, e tok berre
op i senga, aa dermed gik e att.”

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:36:34 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vorgamle/0174.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free