Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jernalderen - Den yngre Jernalder - XIV. Haandværk, Kunst og Religion
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 413. Se S. 669, "”/2.
XIV. HAANDVÆRK, KUNST OG RELIGION.
SS i ældre Tider var Kunsten væsentlig Ornamentik. Den
sluttede sig forskjønnende til Vaaben, Smykker og allehaande
Brugsgjenstande, ganske føiende sig efter de givne Former og
Felter. Fremdeles var Kunsten ligesom tidligere en Fladedekora-
tion, omend mindre udpræget. Ornamentiken hæver sig ofte frit
over Grunden. Dyrene skyde op med Ryg og Hoved; hist og her
reise de sig paa Benene. Mennesket holder ikke altid sit Ansigt
nede i Fladen, men løfter Hovedet frit paa Halsen — ret beteg-
nende Fremskridt mod en mere bevidst Kunst.
I det væsentlige er Alt som forud. Det er en figurlig Orna-
mentik og da atter hovedsagelig en Dyreornamentik. Mennesket
træffes vel af og til, især Ansigtet eller hele Hovedet; men Dyrene
spille Hovedrollen og atter som tidligere firføddede Dyr og Fugle.
I sin Grund er saaledes Vikingetidens Kunst en Fortsættelse og
videre Udvikling af den forud raadende Smag; der foregik intet
stærkere Omslag i Kunstfølelsen. Og dog er hele Stilpræget et
ganske andet, som dette vil sees af de paa hosføiede Tavle gjen-
givne Smykker. Ornamentet er stort, svært og kraftigt; det har et
eget grovt og djærvt Præg. Arbeidet er bredt og solidt; man
skulde ofte kalde det plumpt. Der er friskere Liv og stærkere
Fart i det hele. Af Vikingetiden lærte Haandværkeren at tage
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>