Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Fatalisten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
288
med en Blanding af Nysgjérrighed og Rædsel fra Pistolen
og hen til det skæbnesvangre Kort, som dalede lang
somt ned mod Bordet. I samme Nu som det berørte
Bordpladen, trykkede Vulitsch paa Aftrækkeren, og
man hørte Hanens Nedslag, men heller ikke mere.
«Gud være lovet! — Det var godt sluppen! —
Saa var den altsaa ikke ladt!» lød det fra forskjellige
Sider.
«Ja, lad os dog først se!» sagde Vulitsch, og
derpaa spændte han Hanen og tog Sigte paa en Officers
hue, som hang et lille Stykke fra Vinduet. Man hørte
et Knald, og hele Stuen fyldtes med Røg. Efter at
denne havde fordelt sig, gik vi hen og saa paa Huen.
Den havde faaet et stort Hul lige midt i Pulden, og
Kuglen sad endnu i Væggen.
Vi stod alle og saa1 paa hinanden uden at sige
et Ord, men Vulitsch gik ganske rolig hen og strøg
Dukaterne ned i sin Pung.
Alle begyndte nu at drøfte, hvad der vel kunde
være Granden til, at Pistolen havde klikket første
Gang. Nogle mente, at Fænghullet muligvis havde
været tilstoppet, men andre hviskede noget om, at
Vulitsch sikkert maatte have set sit Snit til at hælde
nyt Krudt paa Panden, inden han skød anden Gang;
denne Beskyldning fik jeg dog hurtigt slaaet til Jorden
ved at erklære, at jeg ikke et Sekund havde haft mit
Øje fra Pistolen.
«De er heldig med Deres Pareer!» sagde jeg til
Vulitsch.
«Ja, for første Gang i mit Liv!» svarede han med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>