Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - XVII.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Bøffen gik rundt, og Gunnar og Hein tog hver sit
Stykke. Resten fordeltes mellem Fruen og Børnene. Saa
var det Fad tomt.
- Er der mere ude? spurgte Sagføreren.
- Nej.
- Men Herregud, kære Juliane, er det noget at byde
voksne Mandfolk? Lad os saa faa Stegen ind fra i Gaar.
Vi maa s’gu da ha’ noget at spise!
Fruen ringede tavs paa en liden Sølvklokke, og Pigen
med Blondekappen og Smækkeforklædet kom ind.
- Vil De skære en tre-fire Skiver af Oksestegen, Stine!
- Nej høj! Lad os faa hele Stegen ind! sagde Hein - og
Forskærerkniven!
- Jeg synes altid, Du spiser saa meget, Hein, naar
her er fremmede, sagde Fruen spidst.
- Ja for Du sulter mig s’gu, Juliane!
Stegen arriverede.
- Maa jeg skære Dig et Stykke, Gunnar?
- Ja, Tak ... to!
- Det var Ret! Og Dig, Julinne?
- Nej Tak!
- Ja, se det er det underlige ved Dig, lille kone, at
fordi Du selv spiser som en Fugl, saa mener Du, at vi
andre heller ikke behøver ret meget! ... Vil Du ha’ mere, Kai?
- Ja, Tak.
- Mig osse, Fa’r, sagde den lille Ester.
- Vi spiser s’gu hele Stegen, Juliane! lo Hein og filede løs.
Men Julinne sad bleg og stiv som et Alterlys.
- Vi faar vel Kaffen ind i mit Værelse?
- Vil Du ha’ Kaffe? Det har jeg ikke tænkt paa. Det plejer vi jo ikke.
- Jo, det maa vi skam ha’, lille Du! Ikke sandt
Gunnar? Kaffe og en Cigar?
- Ja-a! nikkede Warberg. Han vilde ha’ nikket ja
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>