- Project Runeberg -  Mindeudgave / III Bind /
85

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Slægten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Slægten 85

Grev Alex kom med et Par svage Udflugter; men
lod sig dog til sidst overvinde og lovede at blive til
Lørdag, da han saa absolut skulde hjem og betale Dag-
løn .
Og han blev jo hellere end gerne, gjorde han! Hans
Hjerte bankede af Fryd ved Tanken om, at han endnu
havde hele to Dage at være sammen med sin Kusine.
Han var bleven ung paa ny!
Aladdins Ord efter sit første Møde med Gulnare:
Saadan har jeg aldrig været før! kunde han have gjort
til sine - om han havde turdet.
Han var forelsket?
Profeten, Lysbringeren, Foregangsmanden var for-
elsket, saaledes som et Mandfolk s k a 1 være det. Men
han skammede sig for sig selv og vovede ikke at til-
staa det.
Til at begynde med havde Baronessen blot og bart
interesseret ham som et nyt »Objekt". Han var i sine
Samtaler med hende paany rykket frem med alle sine
gamle Fraser om den »aandelige Kærlighed" og den
kommende høje Kultur, hvis bestaltede Indvarsler han
ansaa sig selv for at være.
Og hun havde hørt paa hans Svada med alvorlige,
agtpaagivende øjne, hvad hun jo burde og skulde. Men
om hendes Læber havde stundom tegnet sig et bitte
lident overbærende Smil, som hos en Moder, der lytter
til et fantasirigt Barns Pludren.
Dette Smil havde irriteret ham og pint ham. Og han
var bleven ivrigere og ivrigere og havde talt sig varm
og ligefrem sagt hende, at hendes Brev til ham var
kommet som en Røst fra oven, en Kaldelse, et Basun-
stød, der havde manet ham frem af hans Ensomhed,
frem til Liv og Leven paa ny, frem til Dag og Sol og
# . . . (her havde han bøjet sit Hoved og kysset hen-
des Haand) . . . . og Lykke! -
De havde gaaet lange Ture sammen rundt i Skovene
ved Fjorden. Og de havde redet Side om Side milevidt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:37:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/3/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free