- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
63

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Jensen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Øjeblik han døde, blev Fruen s’men saa sød og rar, a’
hun kunde sidde i Timevis og græde a’
Melangkoli! – – Og saa flyttede hun til Kjøbenhavn med
Børnene. Og nu er hun gift igen med en rig
Hestehandler paa Vesterbro. For dejlig var hun! Stor og
velskabt og saa nydelig blegfed. – – Er det
Kandidatens Sokker di graa Normal, der er i Vask?

– Ja.

– Søde smaa Strømper! smilede Jensen. Jeg sad
s’men og gned mig i Ansigtet med dem i Aftes! – –
Man ka’ ri’nok se paa Kandidatens Undertøj, vedblev
hun – a’ Di har maattet savne kvindelig Hygge.
Gudbevares, hvor det er medtaget!

– Saa er det jo godt, jeg har faaet Dem, Jensen.

– Ja og Egteskabet! vedblev hun. Sig mig
ubeskaaret, Kandidat, hva’ er Egteskabet?

– Næ–i! sagde jeg.

– Jeg har tjent hos en Professor i tre Aar, tog
Jensen fat igen. – Han var mild og god som Dagen
var lang. Men hans Kone gik med sin Galan i Fruens
Bøge; – – Og der kom Børn. Gudbevares, jeg si’er
ingenting! Men Professoren lignede di ikke. –
– Og han laante mig Bøjer. Og jeg læste – – for
Lærdom, Hr. Kandidat, og Kundskaber, det har
altid ligget for mig. Og jeg si’er ri’nok, gift Dem ikke,
for det kan tidsnok gaa Dem som Sokrates dernede i
Grækenland! Professoren ha’de en tyk Bog om ham.
Og der stod tydelig, a’ jo klogere og kærligere en
Mand er, desto galere bli’er hans Kone. For hvor ska’
han osse ha’ Tanke for a’ tøjle hende, naar han render
rundt med al den Lærdom i Ho’edet?

– Nej, sagde jeg og rejste mig fra Bordet.

Jensen gik hen mod Døren.

– Og jeg vilde ønske, sagde hun – a’
Proprietæren heller ikke vilde tænke paa det. For hvor ser han
dog god ud, Gud forbarme sig, hvor ser han dog

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/7/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free