- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
286

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - En cand. jur.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

bliver man naturligvis kastet paa Sygelejet, og ingen
har man til at se til sig, og saa ender det paa
Hospitalet!

– Er De saa bange for Hospitalet?

– Ja, sagde han, – og det er fra siden jeg laa
der sidst! for jeg er vis paa, at ha’de de ikke talt saa
højt om det, saa ha’de min Sygdom ikke ta’et den
slemme Vending!

– Har De slet ingen Paarørende?

– Jo–o! jeg faar jo halvtredsindstyve Kroner fra
min Forsørgelseskommune ovre i Horsens!

– Jamen, jeg mener, har De ingen Familie, ingen
Slægtninge?

– Jo–o jeg har – – jo–o! men de raadede mig
fra at ta’ her over! og siden min lille Datters Død, da
de sendte en Krans, har jeg ikke hørt fra dem, og det
er nu el’ve Aar siden. – – Har jeg fortalt Dem, at
hun et Par Aar i Forvejen ha’de været med Skolen
paa en Skovtur, og saa var hun styrtet ned fra Vognen
og ha’de læderet Ryggen, men det faar jeg først at
vide to Aar efter. Og da jeg saa kommer til Fysikus
Lorentzen, og han undersøger hende, saa ta’r han mig
afsides og siger: Det er for sent, min gode
Mølmark! hvorfor er De ikke kommen til mig før? det er
en Rygmarvsbetændelse, Barnet staar ikke til at redde!
– – Og saa døde hun, endte han og strøg sig med
de ufyldte Handskefingre hen over Øjnene, – og nu
tridser jeg rundt her alene!

– Er der slet ingen, De kommer sammen med af
Byens Folk? spurgte jeg, – – kommer De aldrig paa
Besøg?

– Nej, sagde han stille, – næ–æ, det gør jeg
ikke, ikke nu mere! – – De er kærlige og gode
ved mig, det er de, men jeg kommer ingen Steder.
Der var en Tid, jeg gjore det, nikkede han, – men
saa følte jeg, at de ha’de mig til Bedste, og saa trak
jeg mig tilbage. – – Det er saamænd første Gang i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/7/0286.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free