- Project Runeberg -  Raskolnikow /
132

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

»Skulde de spørge mig, kanske siger jeg det
da,« tænkte han, idet han nærmede sig kontoret.

Hjemmefra ham og til politikammeret var der
omtrent en. fjerdedels werst. Kontoret var for ikke
længe siden forlagt til fjerde etage i et nyt hus. I
det tidligere lokale havde han engang, for lang tid
siden, været. Da han kom ind i portrummet, saa han
der, tilhøire, en trappe, som en mand kom nedover
med en bog i haanden, en husvagt altsaa. . Følgelig
var kontoret ogsaa hér, og Råaskolnikow gik op
trappen. ’Spørge turde han ikke.

»Jeg vil træde ind, synke paaknæ og bekjende
alt . . ..,& tænkte han, mens han steg op trappen
til fjerde etage.

Trappen var trang, steil og flød over af
skyllevand. Samtlige kjøkkener til leilighederne gjennem
alle fire etager vendte ud til denne trappe og stod
aabne næsten hele dagen. Deraf den. trykkende luft.
Husvagter med sine bøger under armen krydsede
hverandre uafbrudt i trapperne; bud og mangeslags
folk forresten af begge kjøn kom og gik. Døren til
politikontoret stod ligeledes paa vid væg. Her stod
der en flok bønder og ventede. Ogsaa her var der
en kvælende luft og lugten. af frisk oljemaling —
værelserne var nemlig nymalte — tog fuldstændig
pusten fra en. Efterat han havde ventet en stund,
besluttede han. sig til at gaa ind i det tilstødende
værelse. Det var altsammen bittesmaa rum; lavt
under taget. En pinlig utaalmodighed drog ham
videre; der var ingen, som gav agt paa ham. I det
andet værelse sad der nogle skrivere, der ikke var
stort bedre klædt end ham selv. Til en af dem
henvendte han sig. KAL

»Hvad vil du?«

Han fremviste indkaldelsen.

»De er student?« spurgte skriveren og
gjennemøjnede papiret.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free