- Project Runeberg -  Raskolnikow /
486

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

486

Nu først kom han atter til at sanse sig og blev lige
frem forlegen .. ...

»Kjære, bedste Rodion Romanowitsch, De maa
undskylde mig; — dette gaar ikke! Vil De....
dette er ikke for Dem .…... endogsaa jeg selv . |
Ja, der ser De, hvilke overraskelser man; kjære, vil.
De ikke ESS

Han tog ham ved haanden og pegte paa døren.

»Aha! dette var noget, lader det til, som De selv
ikke havde ventet?« sa Raskolnikow, der naturligvis
ikke begreb en døit af det hele, men dog havde fundet
tid til at samle sig.

»De selv, kjære ven, havde vel heller ikke ventet
det? Svært, saa De ryster paa hænderne! he, he, he!«

»De gjør jo De ogsaa, Porphyrius Petrowitsch.«

»Jeg ogsaa? Hvem skulde ha tænkt det?«

De stod allerede ved døren; Porphyrius ventede
utaalmodig paa, at Raskolnikow skulde gaa. ,

»Ja, men overraskelsen da? Vil De ikke vise
mig den då?« spurgte Raskolnikow haanlig.

»Tænderne klapprer ordentlig i munden paa Dem,
og alligevel begynder De atter straks paa en frisk?
he, he! De er virkelig et overmaade ironisk
menneske! Naa, paa gjensyn altsaa!«

»Forhaabentlig er vel meningen? — Lev vel!«

»Som Gud vil! — som Gud vil!« mumlede
Porphyrius med et surt smil.

Da Raskolnikow gik gjennem kontoret, la han
mærke til, at der var mange, som saa opmærksomt
efter ham. I venteværelset fik han mellem en masse
mennesker ogsaa øje paa de to husvagter, som han
dengang havde opfordret til at følge med ham til
politiet. De stod der og ventede. Ikke før var han.
ude paa trappen, før han atter hørte Porphyrius
Petrowitsch’s stemme bag sig. Da han snudde sig om,
bemærkede han, at Porphyrius løb efter ham og var
rent anpusten. ;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0488.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free