- Project Runeberg -  Raskolnikow /
622

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

622
endnu sandsynligere. Det var ikke til at holde ud!
»Nei saan et eneste lidet holdepunkt havde jeg sat
mere pris paa!« tænkte jeg. Men da jeg saa fik høre
om dørklokken, holdt jeg næsten paa at miste pusten,
det ordentlig grøssede gjennem mig. Naa,’ tænkte

jeg, der har jeg jo mit holdepunkt, og det et ganske

rigtigt. Jeg ræsonnerte ikke mere, jeg havde rent
tabt lysten dertil. Tusen rubler havde jeg git for
med egne øine at kunne se Dem, hvorledes De
dengang gik omkring hundrede skridt side om side med

haandværkeren, efterat han havde sagt Dem »morder!«
lige op i ansigtet, og hvorledes De hele tiden ikke

dristede Dem til at svare ham et eneste ord; naa, og
saa atter denne kuldegysen nedover ryggen ....
Dørklokken, mens allerede feberen rystede Dem!
Naaja, Rodion Romanytsch, hvorledes kan De efter
alt dette forundre Dem over, at jeg dengang drev
slige løjer med dem? Hvorfor skulde de ogsaa
akkurat komme i samme øieblik selv? Det var jo
fuldstændig, som om nogen havde slæbt Dem hen til mig,

— jo, minsæl! . . .. og havde ikke tilsidst Mikolka
stillet sig imellem os, saa . . . . De husker nok
Mikolka? . .. ham som dengang —?.... Det var

et tordenslag, en lynstraale fra en sort uveirsky. Og
hvorledes har jeg saa behandlet den, denne lynstraale?
Har jeg kanhænde skjænket den den ringeste
tiltro? — Ja, De saa jo selv! Ja, endogsaa senere, da
De allerede var borte, og efterat han havde svaret
meget fornuftig paa enkelte spørgsmaal, — ja, saa

jeg selv blev forundret! — heller ikke da skjænkede .

jeg ham for en kopek tiltro! Saa fast var min
overbevisning ... . . Nei, tænkte jeg, falder mig ikke

ind . . .. hvorledes skulde der her kunne være tale

om Mikolka?«

»Men Rasumichin har alligevel nu for ganske
lidt siden fortalt mig, at De ogsaa nu fremdeles an-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0624.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free