- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
142

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - IV.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

jeg bare 18 kilometer før vi slo oss ned hos en
tsjukser. Næste morgen bar det videre. Fra
boplassen og ned til sjøen gikk det en lang temmelig
bratt skråning, hundene var ivrige og villige på
morgenkvisten, og utover bar det. Farten blev
større og større, og plutselig veltet sleden. Jeg fôr
den ene vei, Mary den annen, og slede og hunder
fortsatte i et eneste kaos kast i kast nedover bakken.
Først helt nede ved stranden stoppet de op.
Heldigvis var ingen av dyrene kommet til skade, så
efter at den aller første forskrekkelse var over
kunde vi fortsette. Jeg satt midt på sleden med
Mary like bak mig. Det gikk fint og med jevn god
fart, så jeg satt hensunken i mine egne mer eller
mindre dypsindige betraktninger, og kikket samtidig
rundt mig. Plutselig blev jeg opmerksom: plassen
bak mig var tom. Død og pine, tenkte jeg, hvor
har «dama» tatt veien? Jeg fikk stoppet og veltet
sleden, og gav mig til å rusle tilbake — jo ganske
riktig, der satt hun. Midt i sledesporet, slik som hun
var ramlet av. Denne manøvre gjentok hun for mig
flere ganger underveis, rett som vi kjørte som best
så ramlet hun av uten å gi en lyd fra sig, så jeg
var nokså fornøid da jeg velbeholden fikk
avlevert henne. Imidlertid tok vi det fremdeles med
ro nedover og slo leir også den annen kveld. Næste
morgen fikk vi følge med en tsjukser som skulde
hjem til Uælen hvor han bodde. Underveis fikk vi
snestorm på oss. Vi nærmet oss Uælen, og jeg
syntes nok at jeg av og til kunde skimte lys gjennem
sneilingene, men sikker var jeg ikke. Plutselig får
jeg høre et kjempeleven rett forut. Det var ikke
til å ta feil av, det var et regulært hundeslagsmål

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free