Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gl
«Så hyggelig å se dig, Elsa. Lenge siden sist, du.»
Elsa Klausen hadde en liten, rank skikkelse. Det
mellembrune håret lå skakt og jevnt bølget
nedover pannen og venstre øret, resten av hodet var
dekket med en alpelue av svart fløiel. Ansiktet
var tynt, men ikke magert — det hadde fine, myke
linjer langs kinn og hake, det og hele den ledige
kroppen vidnet som de fleste ungpikers om
forsiktig ernæring og legemsøvelser. Øinene var store og
mellembrune, blikket i dem rolig, sommetider litt
nyfikent,–det eneste som røbet hennes yrke som
journalist.
Hanna Mowitz hånd strøk den smale ryggen, hvor
skinnbeltet satt så glatt omkring midjen over de
smale hoftene.
«Det var en pen frakk du har fått dig, Elsa.»
Uvilkårlig sa hun frakk, — det var noget
gutteaktig over Elsas enkle klær; da hun tok av sig
kåpen, var det der enda: den hvite skjorteblusen
hadde et mørkeblått herreslips knyttet under
kraven, som fait lik småguttenes sommerskjorter rundt
halsen.
«Er du alene hjemme, fru Mowitz?»
«Nei, Knut er her. Men han har noget å bestille
inne hos sig selv. Vi kan snakke uforstyrret
sammen.»
Elsa Klausen så rapt op i det sterke
kvinnean-siktet; — så smilte de til hverandre.
«Ja, Kalle har jo fortalt dig at jeg vilde ha en
konferanse?»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
