Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
198
kysset henne — hun holdt det stille og lot de
friske, kjølige lebene gjøre kinnet godt . . .
Og da hun først var ute, gikk hun langt. Helt
op til gamlehjemmet hvor mannens faster, Rikke
Mowitz, satt i stolen og ikke hadde erindring om
annet enn sin egen barndom. Og videre efter
besøket — op gjennem Ullevål haveby, forbi hus og
gjerder, der høstblomstene hang svarte på stilkene
efter den første frostnatten.
Hun var trett da hun kom tilbake til sin egen
port; langsomt tok hun trappen, hvilte litt på
avsatsene; likevel — høsten ute under gulnende trær
hadde gitt henne en slags ro.
Men da hun stod i gangen, gikk en lyd
gjennem huset — en lyd som næsten stanste hjertet i
henne. Inne fra stuen klang dype, sølvklare slag
. . . klang Bergerklokkens timeslag.
Hun drømte vel — hun stod vel her og var
kommet ut over grensen — og hun slo hendene om
hodet og lukket øinene i skrekk. Nå var det stilt;
og i stillheten, gjennem veggen, hørte hun den
kjente, kjente tikkingen — pendelen, som haltet
litt . . .
Sakte åpnet hun døren til stuen, åpnet den
mere, bøide sig frem med hånden på dørhaven og
speidet inn i værelset.
På sin gamle plass stod klokken.
Uten å lukke efter sig gikk hun frem over
gulvet, satte sig på en stol, blev sittende og stirre.
Fra spisestuen kom Line.
«Du mor, du mor!» sa hun og truet med peke-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
