Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Mot Sydhavets is
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av isfjell. Til alt hell lykkedes det oss dog ved å
manøvrere forsiktig å komme ut igjen.
Vi var imidlertid ikke kommet langt, da den fare vi
nettop var undsluppet truet oss påny i en langt ak
vorligere form, som ikke skyldtes et blott og bart
uhell som før, men vår mangel på erfaring i ishavs*
navigering. Mens vi holdt oss langs kanten av den
antarktiske ismasse på vår vei vestover, måtte vi
kjempe oss gjennem en voldsom nordenstorm. Ustan*
selig så det ut til at vi skulde bli blåst ned mot is*
veggen i syd. En hvilken som helst navigatør, vant
med ishavene, vilde instinktmessig ha brukt ethvert
middel til å forsøke på å komme sig nordover og ut
i åpen sjø. Det kunde også vi ha gjort. På dette
tidspunkt opdaget imidlertid mine to overordnede
offiserer en åpning i isen mot syd, og besluttet med
stormen i ryggen å holde inn i åpningen.
De kunde ikke ha begått en større feil. Jeg så og
forstod også fullt ut den fare de derved utsatte hele
ekspedisjonen for, men man spurte mig ikke om min
mening, og disciplinen forlangte at jeg skulde tie.
Det jeg var mest engstelig for, skjedde også. Da vi
var klare av stormen, var vi sannsynligvis mere enn
sytti kvartmil inne i isen. En morgen vi våknet, fant
vi at råken hadde lukket sig bak oss. Her lå vi fast i
den antarktiske is, drivende rundt i det ukjente syd*
hav, ved begynnelsen av den lange polarvinter.
Vår stilling var ennu langt farligere enn dette kan
høres, fordi vi ikke var utstyrt med overvintring i de
antarktiske egne for øie. Ekspedisjonens oprindelige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
