- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
288

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

hvad det vil si at fryse som en hund. Skindmagre er de alle; de faar
ikke mere mat end akkurat nok til at holde livet oppe, og benytter
derfor enhver leilighet til at stjæle. Jeg husker en morgen like efter at vi
hadde naadd vinterkvarteret. Kaankalj var netop krøpet ut av soveteltet
for at gjøre op varme, men kom saa et øieblik efter farende ind som et
uveir, rusket sin halvvoksne datter i haaret og skjældte og smeldte.
Slæden med fett og tran var ikke blit dækket til om kvelden, saa hundene
hadde set sit snit til at fortære en liten grytefuld renfett og revet hul
paa sælskinssækken med tran og spist en masse.

Rentsjuktsjernes hunder gjør absolut ingen nytte. Det er ikke tale
om, at de brukes til at vogte renflokken; tvertimot er enkelte av dem
trods pryl slik, at kommer de løs, jager de renflokken og gjør skade
paa den. Naar rentsjuktsjerne holder hunder, er det dels fordi hunden
spiller en viss rolle i deres religiøse forestillinger, dels fordi de trænger
skindet til kanter av forskjellig slag. Naar tsjuktsjerne dræper en hund,
sker det altid ved at gi den et knivstik i hjertet. Bare enkelte gamle folk
spiser hundekjøt.

Rentsjuktsjerne lever praktisk talt bare av sin ren; av den spiser
de alt, som kan tygges og vel saa det. Naar renen er slagtet,
tsjuktsjerne stikker den altid i hjertet, flaaes skindet delvis av, kniven brukes
bare til at gjøre de nødvendige snit langs buken og langs benene,
flaa-ingen sker med hændene. Buken aapnes saa med et snit paa siden, og
mavesækken tages ut og tømmes. Undertiden kastes indholdet helt væk,
undertiden tømmes det i en gryte, og ved hjælp av en stump fiskegarn
blir de fastere bestanddeler av indholdet samlet op og heldt tilbake i
mavesækken, hvor det blandes med blodet, som senere øses op i sækken
og fryses. Saa blir de øvrige indvolde tat ut og renset og dyret
efterhvert partert i smaastykker, som lægges utover et renskind til frysing.
Senene i ryggen skjæres omhyggelig ut, tørkes og anvendes som sytraad,
mens senene langs benene brukes til at flette snørebaand, surringsliner,
o. 1. av. Nyrene blir oftest spist raa og varme, lever og lunge ristes litt
over glørne. Hjernen blir betragtet som en delikatesse og spises raa
eller frossen — i sidste tilfælde blandet sammen med raa frossen marg.
Hjertet kokes altid, helst like efter at dyret er slagtet, og sættes stor
pris paa. Kjøttet blir som tidligere omtalt enten spist frosset og raat eller
kokt. Tsjuktsjerne koker imidlertid aldrig kjøttet længe, de tar det fort
op av gryten, slik at stykkene altid er litt raa og saftige ind!; slik liker
de kjøttet godt, men raat optinet kjøt spiser de ikke.

Dagens hovedmaaltid er altid om aftenen; da kokes en vældig kjøt-

288

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0340.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free