- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
380

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

spækket bryr de sig ikke om. Fjeldgjeten jager de ikke, de trænger ikke
hornene slik som tsjuktsjerne og indiater sig derfor ikke paa den
anstrengende jagt, tiltrods for at kjøttet er fortrinlig om høsten. Jeg har ikke
hørt om, at nogen lamut har fældt nogen bjørn, tvertimot har flere
fortalt, at de har set mange bjørner, men har ikke fældt dem. Antagelig
betragter de dem med samme overtro som tsjuktsjerne. Smaavildt som
ryper og harer bryr de sig like saa litet om som disse.

Lamuterne er nok ikke større pelsjægere end sine naboer. De har
bare en specialitet, ekornjagten. Tsjuktsjerne bruker her endda pil og
bue, mens lamuterne anvender gamle flintlaasbøsser til at skyte ekorn
med, og disse er saapas overlegne, at de fælder en masse.

Sport, kraftprøver, brytning o. s. v. bryr lamuterne sig litet om.
Indbyrdes beskjæftiger de sig ikke med det, men de, som bor blandt
tsjuktsjerne, deltar av og til blandt dem. En, som eiet en enkelt
kjøre-slæde, deltok til og med i kapkjøringer og var flere ganger blandt de
seirende. Lamuterne fortalte forresten, at om sommeren foranstaltet de
kapridning paa ren over en kort jevn bane. Det maa være en ganske
eiendommelig kapridning at være vidne til.

Lamuterne kjøper sine koner akkurat som tjuktsjerne, men betaler
høiere priser. En lamutpike er dyr, for egteskapet kan ikke der opløses, saa
snart partene blir kjed av hverandre, eller den ene ryker i haarene paa
sine svigerforældre. Hertil bidrar vel den ting, at lamuterne er kristne
og blir lovformelig viet av en russisk prest, naar handelen er avsluttet.
Den skik, at brudgommen flytter til brudens telt, kjender lamuterne ikke,
efter hvad der er sagt mig. Konenes egteskabelige trohet skal være
hævet over kritik. Lamuternes kristendom hindrer dem imidlertid ikke
fra at ha to koner. En av vore naboer, Miccola, en mand paa vel 40
aar, var barnløs. Hans kone levet, men deres to døtre var døde ganske
smaa, og nu var konen saa gammel, at hun ikke kunde vente at faa
flere barn. Miccola bodde fra ifjor høst av sammen med en ældre lamut,
Tsjuktsjanga, som hadde en voksen rigtig pen datter, og denne kom i
løpet av vinteren i en slik tilstand, at Miccola maatte gifte sig med
hende. Da vi skiltes fra Miccola, levet han lykkelig med begge sine koner,
som lot til at komme rigtig godt utav det med hverandre, og
forhaabentlig har hans unge kone nu skjænket ham en arving. Men hvorledes han
skal greie at bli viet til kone nummer 2, det vet jeg ikke.

I de faa lamutfamilier, jeg saa, hersket det allerbedste forhold
mellem egtefællene, og de behandlet sine barn meget kjærlig, men disse
maatte naturligvis her ogsaa ta del i alt arbeide, fra de var saa store, at de

380

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0444.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free