- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
408

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med eskimoer og indianere. Paa ski og snesko gjennem Kanada og Alaska

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

408

NORD VESTPASSA GEN

hvit med spiralsnodde horn. Men de er vare og rappe som
lyn, saa jagten paa dem er ikke let.

Da smausen var endt, gik vi igang med at sætte telt,
mens jægerne begav sig ut. Resten av dagen brukte vi
hovedsagelig til at mætte os med det ferske kjøt, vi havde
faat tilbyttet os. Jeg havde fra første stund merket, at vor
kost i de utdelte portioner var for snau for en mand at gjøre
stridt arbeide paa. Jeg benyttet derfor enhver anledning,
saaledes ogsaa denne, til at styrke mig ved at skaffe mig et
saa kraftig underlag som mulig til fordel for kommende dages
smalhans. Jimmi havde gjort samme iagttagelse for sin maves
vedkommende og lagt samme plan. Kappa spiste som alle
kvindfolk litet, og Mogg havde kardialgi og spiste ingenting.
Ellers havde vi et svare leven med bikkjerne, som alt i ett
røk i slagsmaal med de fremmede, saa vi maatte ut og
skille dem ad.

Om kvelden kom jægerne hjem med to ren. De havde
sét en flok paa 16. De fortalte, at renen holdt sig her paa
egnen hele vinteren over. En stor stek byttet vi til os, skar
den op i smaa stykker og tok den med.

Næste dag havde vi først et stridt arbeide med at komme
os over landryggen. Den var steil og fuld av røtter og stubber;
men den var heldigvis ikke hverken synderlig høi eller bred,
og efter et dygtig basketak stod vi igjen nede paa elveisen.
Kl. 11 formiddag naadde vi „Blaasehullet", et berygtet, av
alle med gru omtalt trangt pas mellem 1500 fot høie fjelde.
Hele isen var oversaadd med mindre og større stener, som var
blaast utover fra fjeldene, og som det sandelig ikke var spøk at
faa i hodet. Her blaaste ogsaa nu, saa jeg maatte lægge mig plat
ned paa isen, mens slæder og bikkjer ruste hulter til bulter.
Kjendtmændene kaldte dette for meget moderat veir paa stedet
— og jeg var gla til, at vi da ikke havde faat stygveir.

En stund efter møtte vi en eskimofamilie med to
tabog-ganer. Manden var en speciel ven av Jimmi og kjendt som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0428.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free