Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Frøkenkloster ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
329
Frøkenkloster—Furnes
330
’’’’Frøkenkloster, se Jomfru kloster (bd. V).
* Frølich, Per Keyser (1899—), n. teknisk
kjemiker, f. i Kristiansand, utdannet ved den Tekniske
høi-skole i Trondheim 1921, hvor han i 1919—20 også virket
som assistent, 1921—22 lærer ved handelsgymnasiet i
Kristiansand. Kom i 1922 som stipendiat av
Norge-Amerikafondet til U. S. A. og blev i 1923 master of science,
i 1925 dr. sc. ved Massachusetts Institute of technology.
1923 assistent og 1925 avdelingschef for
forskningsinstituttet for anvendt kjemi sammesteds. 1927
forskningsleder og professor i kjemisk teknologi ved samme
institutt. Siden 1929 forskningsleder i Standard oil
development co. Foruten avhandlinger av teknisk-kjemisk
innhold har F. utgitt «Eventyret om industriens
tidsalder» (Oslo 1927).
Frølich, Theodor Kristian Brun, n. læge.
Siden 1929 formann i Nasjonalforeningen mot
tuberkulosen. 1930 president for den internasjonale
tuberkulo-sekongress i Oslo.
Frølich, Thorbjørn Justus Steger, n. prest og
historiker. Av «F. H. Frølich og hans samtid» er bd.
I—III ferdig (1912-25); bd. IV under utgivelse. Har
bl. a. skrevet bygdeskildringen «Fjon eller Masfjorden i
Hordaland fylke» (1924), og den slektshistoriske «En
indvandring; utsyn» (1927 — 29).
* Frøvig, Daniel Andreas (1870—), n. teolog,
f. i Haugesund, cand. theol. 1896, pers.kap. i Oslo 1900.
Sogneprest i Stavern 1909, professor i nytestamentlig
eksegese ved Menighetsfakultetet 1918. Æresdoktor i teologi
ved Erlangen universitet 1926. Redaktør av Luthersk
kirketidende siden 1919. Hans hovedverker er «Troen
og den historiske forskning» (1908) og «Den apostoliske
trosbekjennelse» (1923).
Fuad L 28. febr. 1922 utroptes F. til konge over
Egypten efter det engelske protektorats ophevelse. Han
har stadig ført en utpreget engelskvennlig politikk,
hvorved han ofte er kommet i motsetning til Wafd (s. d.).
1928 avskjediget han således ministeriet Nahas og
hjemsendte riksdagen, hvorefter han styrte ved forskjellige
moderate ministerier. Ved et valg desbr. 1929 vant
Wafd imidlertid en så avgjørende seier at F. blev nødt
til atter å overlate Nahas regjeringsdannelsen.
* Fuglefjorden er en 4 km. lang fjord på halvøen
mellem Smeerenburgfjorden og Raudfjorden på
Vestspits-bergen. I den ytre del av F. ligger Fugløya som er
2.6 km.^ stor. Ved bunnen munner Fuglefjordbreen ut
med 2 km. lang loddrett front.
Fukuoka, by i Japan, 146 000 innb. (1925).
* «Funkis», forkortelse (av svensk oprinnelse) for
Funksjonalisme (s. d.).
^ Funksjonali’sme er et slagord som betegner den
nye stil i bygningskunsten som særlig har utviklet sig
i årene efter krigen. Denne moderne retning tar sitt
utgangspunkt i den nye teknikk, i moderne konstruksjoner
og nye materialer og de økonomiske og sociale forhold i
samtiden, og søker å skape et nytt arkitektonisk
formsprog ut fra disse forutsetninger uavhengig av tradisjonelle
arkitekturtormer og tidligere stilarter. Arkitekten L e
Gorbusier (eg. Charles Edouard Jeanneret, s. d.,
suppl.bd.), schweizer av fødsel, men bosatt i Paris, som
på grunn av sine nyskapende arbeider og sin litterære
virksomhet ansees som en av de ledende blandt nulevende
arkitekter, har i sine bøker: «Vers une architecture»
(Paris 1923), «Urbanisme» m. fl., gitt det litterære
grunnlag for de moderne bestrebelser i arkitekturen. Le
Gorbusier pointerer at arkitektene i det 19. og begynnelsen
av det 20. årh. har levet i sin egen estetiske verden uten
den rette kontakt med det moderne liv og hvad dette
har bragt av nye forutsetninger og virkemidler. De har
ikke sett at der på mange områder var skapt estetiske
verdier på basis av moderne teknikk, nye materialer og
konstruksjoner (flyvemaskiner, automobiler,
oseandam-pere, betongbroer, fabrikker). Arkitekturen må komme i
kontakt med disse nye verdier, lære av ingeniørene å
arbeide eksakt og forsøke på basis av de nye
forutsetninger å frigjøre sig fra det tradisjonelle formsprog og
bygge op et nytt basert på de virkemidler som den
moderne teknikk har lagt til rette. Dette er problemer som
har beskjeftiget arkitektene i alle bygningskunstens beste
perioder, og hver gang en ny stil setter inn, er det fordi
disse problemer optas til ny bearbeidelse ut fra en ny
tids spesielle krav og forutsetninger. Og når en stil
forfaller eller stilfølelsen overhodet mangler, er det fordi
disse grunnleggende problemer er tapt av syne. Det
19. årh. kjente selvsagt problemene og arbeidet med
dem, men glemte at den arkitektoniske form fremstår
som en utkrystallisasjon av dem alle, som en funksjon
av plan, konstruksjon og materiale, og derfor blev de
skiftende arkitekturretninger en retrospektiv opvisning
av tidligere tiders stilarter, uten indre organisk
sammenheng med opgavens sanne natur og uten forsøk på
å iklæ de nye konstruksjoner og materialer selvstendig
form. Det måtte derfor bli en pastichearkitektur uten
levedyktighet, fordi der opstod et misforhold mellem
innhold og form. Allerede i de siste 20 år av det 19. årh.
var de betydeligste arkitekter i alle land opmerksom på
dette, og menn som Norman Shaw i England (Scotland
Yard, London), Messel i Tyskland (Wertheim, Berlin),
Berlage i Holland (Børsen, Amsterdam) og Nyrop i
Danmark (Rådhuset, Kjøbenhavn) kjempet hele sitt liv for
bedre materialanvendelse, sunde konstruksjoner og edelt
håndverk, uten alt for meget sideblikk til andre tiders
stilarter. Når derfor det 20. årh.’s arkitekter rykker
frem under kampskriket f., skal det ikke glemmes at det
var disse personligheter som våget å bryte med det gamle
og som ved sitt sunde og rasjonelle syn la grunnen for
den nye bygningskunst, stålets, glassets og jernbetongens
stil. Efterat øinene først var åpnet for dette at vår tids
mangeartede sociale nydannelser, hygieniske krav, nye
materialer og tidligere ukjente konstruksjoner hadde
livets rett og måtte gis selvstendig uttrykk i en fast
stopning av indre og ytre harmoni, gikk utviklingen med
rivende fart. Siden den gotiske stil satte inn omkring
1180 har arkitekturhistorien aldri sett en tilsvarende
omveltning. Den spesielle retning innen denne
utvikling, som går under navn av f., er bygget op på
grunnlag av jernbetong og glass. Husene er som regel sterkt
horisontaltbetonet med lange sammenhengende vinduer
og flate tak. Den første som benyttet sig av f.s
formsprog i Norge var arkitekt Lars Backer (s. d., suppl.bd.),
(restauranten «Skansen» og «Ekebergpaviljongen», begge i
Oslo). Den nye stil har også i høi grad satt sitt preg på
møbelkunsten og brukskunsten i det hele tatt.
Material-behandling, standardisering og forenkling av formen
spiller nu en større rolle i interiørutformningen enn
tidligere. F. betegner noget langt mere enn et tilfeldig
internasjonalt lune, fordi den griper tilbake til evig
gyldige sannheter, som den gode arkitektur aldri kan
komme utenom. Men den er ikke en ferdig stil. Den er
et i høieste grad interessant ledd i utviklingen henimot
en ny arkitekturepoke, skapt av det moderne samfund
med de hjelpemidler som står til rådighet for vår tid,
og avpasset efter de forskjellige lands og individers
egenart og skaperevne.
* Furka-Oberalp-banen, Schweiz, åpnedesjuni 1926.
Den er 97 km. lang, for en del tannhjulsbane, og
forbinder Simplon-, Gotthard- og Albulabanene, Wallis med
Graubiinden, Zermat med St. Moritz.
Furnes, herred i Hedmark fylke, 218.70 km.^ med
4 886 innb. (1930); 22.4 pr. km.^ Brenneri. Jernstøperi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
