Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nagell ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
645
Nagell—Nansenfondet
646
N.
* Nagell, Trygve (1895—), n. matematiker, cand.
real. 1920, dr. phil. 1926, universitets-stipendiat 1921,
siden 1931 professor i matematikk i Uppsala. N. har
skrevet en rekke avhandlinger over tallteoretiske emner.
Nagoja, by i Japan, 904 700 innb. (1929).
Naivi’sme. I forbindelse med den ekspresjonistiske
bevegelse innenfor kunsten meldte der sig ønske om å
finne frem til så oprinnelige uttrykksformer som mulig;
sitt mest ekstreme utslag fikk disse tendenser i
dadaismen (s. d., suppl.bd.); langt mere fruktbar var
påvirkningen fra den franske tolltjenestemann Henri
Rousseau’s (1844—1910) virkelig barnlige, fantasifulle og
koloristisk fine kunst; naivistiske trekk møter man
undertiden hos Per Krohg, Yngve Anderson og andre av våre
kunstnere.
* Nakitsjevan, Sovjetunionen, fra 1929 republikk og
delstat av Transkaukasia, i hvis sydligste hjørne den
ligger, 5 355 km.^, 105 000 innb., mest Aserbaidsjan-tatarer.
N. er rik på saltgruber (usedvanlig rent natriumklorid),
den betydeligste er Lenin’s saltverk som er beregnet å
inneholde 100—150 mill. tonn. Hovedstaden N.
(-Eri-vanskij), 9 000 innb., blev herjet under kampene mellem
armenierne og tatarene 1918—20.
* Nakitsjevan-Donskaja (før N a k i t s j e v a n),
Sovjet-Russland, by i Don-distriktet i den nordkaukasiske
region (Asovsteppene), 71 300 innb. (1926), hvorav
russere, resten armeniere.
Nalbandiån, Inga, d. forfatterinne. I romanene
«Marie» (1925) og «Den gyldne bro» (1926) skildrer hun
en rekke menneskeskjebner som hun allerede hadde
behandlet i boken «Barndom» fra 1915, og 1927 utgav
hun en samling fortellinger, «Uden I blive som børn».
Død 1929.
Nalum, Fredrik Anton Martin Olsen, n.
politiker, trakk sig 1924 tilbake og levet siden i Brunlanes.
Død 1931.
Namdalseid, herred i Nord-Trøndelag fylke, 1 455
innb. (1930); 2.3 pr. km.- Gamlehjem. Antatt formue
1929 4 216 000 kr., antatt inntekt 543 000 kr.
Namsos, ladested i Nord-Trøndelag fylke, 3 637 innb.
(1930). Handelsflåten utgjorde pr. 1. jan. 1930 2 271
netto tonn (10 dampskib, 21 motorfartøier, 12 seilskib).
Tollintradene beløp sig i 1929 til 82 000 kr. De faste
eiendommers skatteverdi var 7 200 000 kr. Antatt
formue 3 848 000 kr., antatt inntekt 2 650 000 kr.
Mineral-vannfabrikk. Jernbanen N.—Grong er under arbeide.
* Namsskogan, herred i Nord-Trøndelag fylke, 1 335.28
km.’" med 593 innb. (1930); 0.4 pr. km.^ N. er ved
kgl. res. av 5. jan. 1923 utskilt fra det tidligere Grong
herred (s. d.). Det nye herred, som svarer til N. sogn
av Grong prestegjeld, utgjør området omkring Namsens
nordlige del fra Trones i syd til grensen mot Nordland
fylke. Fjellene på dalførets begge sider når op i høider på
vel 1 100 m. (Nordre Steinfjellet er 1 169 m.). Herredet
er et skogdistrikt. Nordlandsveien passerer gjennem
herredet, og Nordlandsbanen er under arbeide gjennem
dette distrikt. De viktigste næringsveier er skogsdrift
og jordbruk. Gode fiskevann. Svovelkisgruber. Antatt
formue 1929 3 028 000 kr., antatt inntekt 274 000 kr.
Nanking blev i 1928 av nasjonalistregjeringen gjort
til Kinas nye hovedstad og avløste derved Peiping
(Peking); den var for øvrig Kinas hovedstad helt til det 14.
århundre. Innb.tall ca. 550 000.
Nannestad, herred i Akershus fylke, 4 407 innb.
(1930). Mekanisk verksted, installasjons- og
cykkelverksted. Flere sagbruk og møller. Antatt formue 1929
16 427 000 kr., antatt inntekt 2 619 000 kr.
Nansen, F r i d t j o f. Av N.s nyere videnskapelige
verker kan nevnes en studie over landformen i Norge,
hvor han med stor konsekvens gjennemfører prinsippet
om isostasien, likevekten i jordskorpen («The earth’s crust,
its surface forms, and isostatic adjustment» (1928), utg. av
det Norske videnskapsakademi i Oslo). Hans teorier er
dristige, men vel begrunnet. I sine Vinlands-studier kom
N. også inn på spørsmålet om, hvorvidt grunnen til at de
norske bygder på Grønland gikk under kunde skyldes
forverrelse av klimaet i 1300-årene. Med sedvanlig
grundighet studerer han saken og kommer til det resultat
at slike forandringer i klimaet ikke kan konstateres
(«Klimavekslinger i Nordens historie» (1925), utg. av det
Norske videnskapsakademi i Oslo, «Klimavekslinger i
historisk og postglasial tid» (1926), smst.). Foruten
skildringene fra Spitsbergen og Sibiria har N. også skrevet
bøker fra andre reiser, foretatt efter offentlig opdrag,
«Gjennem Armenia» (1927) og «Gjennem Kaukasus til
Volga» (1929). Begge vidner om hans store sympati for
vanskelig stilte folk, hans sans for realiteter og hans
evne til å finne praktisk brukbare utveier, kort sagt
hans på sikkert grunnlag funderte optimisme. N.s ry
som administrator og den tillit man hadde til ham
innen alle leire, gjorde at han blev sendt til Armenia
(1925) av Folkeforbundet for å finne ut hvad der kunde
gjøres for å lette situasjonen der; og av
Sovjetmyndig-hetene blev han invitert til en reise til de kaukasiske
land. Han hadde enda flere reiseplaner, men først vilde
han gjennemføre og avslutte visse viktige videnskapelige
undersøkelser som han hadde arbeidet med i mange år
uten å få tid til å gjøre dem ferdige. Imidlertid blev
han rammet av sykdom, og han døde plutselig 13. mai
1930. Hans begravelse 17. mai s. s. formet sig som en
nasjonal sørgefest. [Litt.: Jon Sørensen, «F. N.s saga»
(1931).]
Nansenfondet («Fridtjof Nansens fond til
viden-skapens fremme»). Nye tillegg til fondets statutter av
17. septbr. 1925. Til økning av særfondenes kapital
har stortinget bevilget av pengelotteriets avkastning for
årene 1928—32 400 000 kr. Der er nu ialt 17
spesial-fond, og den samlede kapital for hovedfond, underfond
og særfond utgjorde 31. desbr. 1930 6 587 400 kr. Derav
utgjorde hovedfondet 3 833 000 kr., og underfondene
henholdsvis 1. Det amerikanske fond 6 800 kr.,
2. Det østerdalske fond 10400 kr., 3. Ole
Even-stads legat 11 700 kr., 4. T r o n d h e i m s f o n d e t
26000 kr. og 5. Fr. Lundgrens legat 10300 kr.
Den samlede kapital av de 17 særfond utgjorde 31. desbr.
1930 2 689 200 kr., fordelt således på de enkelte fond
1. P. A. Munch-fondet 201 700 kr. 2. Sophus
Bugge-fondet 138200 kr. 3. Sam. Eydes fond
150 000 kr. 4. Det medisinske fond 111100 kr.
5. Det geologiske fond (i 1930 slått sammen med
«Sulitjelma-fondet til fremme av norsk geologisk
forskning», grunnlagt 1916) 104 800 kr. 6. T. H.
Aschehoug-fondet 250 000 kr. 7. A b e 1 - f o n d e t 202 300 kr.
8. Oslo-avdelingen av Kr. Birkelands fond 251 800 kr.
9. A. M. Schweigaards fond 150 000 kr. 10. Nicolai
Andresens fond 169500 kr. 11. Holbæk Eriksens
fond 270 700 kr. 12. Ernst og Ossian Sars’s legat
60000 kr. 13. Roald Amundsens fond til fremme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
