- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
53

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Veiskillet - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

53

han hadde tat med hitover var saa tung, av tykt
lerret og stoppet med uld. Saa farlig kunde det vel
ikke være at gaa upansret — endda hadde han da
ikke været ute for ufred her i byen — og han blev
saa diger og ukring med den. Olav gjordet sig med
et kort, bredt sverd, før han drog over sig kjortelen:
den hadde split over venstre hofte, saa en let kunde naa
i et skjult verge. Det var en staskjortel, fotsid, av
svart, grønblomstret velsk uldtøi, god og let i varmen.
Ingunn hadde sydd den til ham engang for mange
aar siden — dengang hadde han meget mere trængt
til at hun skulde holde ham med høvelige
arbeidsklær; det var ikke ofte han hadde hat bruk for dette
stas-plagget, men vakkert sydd og sømmet var det. Olav
valgte en brun, hætteløs kappe med
maarskindsbrem-mer og en svart smalbremmet filthat med sølvkjeder
om pullen. Han klemte den nedpaa, saa hans
sølvgyldne, graanede haar bruste frem under
hattebrem-men til alle sider. Men det var som han ikke vilde
være ved for sig selv, — naar han budde sig til det,
saa han endda ut som en fager og mandig mand —
og faa folk vilde gjettet paa at han var saa meget
som syv og tredve vintrer gammel.

Han rodde like ind til byen, gik og drev i gåterne
og veiterne. Men straks det tok til at ringe til vesper,
strøk han nedover til dominikanernes kirke. Like efter
kom den blinde mand og hans hustru og de to
tjene-stehjon.

Olav hadde nu negtet Leif at gaa fra borde efter
non; istedet sendte han ham iland med Tomas Tabor
hveranden morgen. Paa den maaten kom han selv
bare hveranden morgen til messe — men det vilde
være for ilde, skulde sveinen fare en ufærd der ute i
Sudrvirke. Og de vilde faa bry av det alle, om en
av deres skibsfolk kom i nogen skade iland.

Den blinde mand kom i klosterkirken hver
morgen til messe og oftest ogsaa til kompletorium. Hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0061.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free