- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
124

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

124

— denne gamle barnelek blev som en løndomsfuld
trylle-handling: det var hans korn. Han skulde ikke
længer være ræd, naar han færdedes mellem alt dette

— det skulde aldrig svinde ut av hans hænder.

Mindet om moren var hurtig bleknet for Eirik. Alt

de sisste aarene, da hun laa tilsengs altid, var hun
kommet utenfor guttens verden; siden hun var død,
hadde han snart holdt op at tænke paa hende. Nu
da han var blit saa harm paa faren, harmedes han
ogsaa paa sin mors vegne — hans kjærlighet til hende
vaagnet; han længtet ofte efter hende. Han hadde holdt
saan av hende, saalænge hun var frisk og han kunde
være med hende — og hende hadde faren handlet saa
haardt og grumt mot.

Men bare Olav kom til at si Eirik et venlig ord,
glemte gutten al sin bitterhet. Efterpaa kom han den
i hug, harmet sig over sin egen svakhet. Men ikke
før kom manden ham imøte den mindste smule, ikke
før skimtet Eirik som en skygge av det bleke, frosne
smil om farens mund, naar han talte til ham — saa
sanset sønnen ingenting andet end sin næsegruse
kjærlighet til faren.

Kort tid efter Olavs hjemkomst fra England fik Eirik
høre rygterne om at han skulde gifte sig med Disa
Erlandsdat.ter. Oppe i Rundmyr pratet de
aapenmun-det om alt.

Eiriks sind kom i oprør igjen. Han vilde ikke ha
stedmor. Han vilde ikke vite av medarvinger i
Hest-viken. Her maatte ikke komme ind fremmedfolk eller
nye skikker eller noget nyt. Alt skulde være bare
hans og Cecilias, gaarden og bryggen og skogene
oppaa Oksen og indover Hesthammerens ryg,
Kvern-dalen og Saltviken. Han kjendte hver sti der, han
hadde sine steder, utsigtsknauser og gjemte groper
med grønsvær nede mellem de graa steinberg ut mot
vandet — han brukte gaa dit, bare sitte der alene og
glæde sig dunkelt og uutgrundelig over at han hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0132.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free