- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
183

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

183

Saa knælte hun ned ved aaren, blaaste liv i glørne og
gjorde op varme: «Du er vel vaat og kold — vil
du ikke sætte dig borttil?»

Olav takket og satte sig ned paa krakken som hun
hadde rykket frem — han hadde nu ellers gaat sig
tør. «Men varm nu føtterne dine,» mente Torhild.

Borte fra sengen laat det smaat og sutret — et
spædbarn, hørte han. Torhild saa sig fort tilbake over
skulderen, men gav ikke mere agt paa det; hun hængte
en gryte over ilden, slog melk i. De snakket imens
om vinden og om godveiret; litt trægt gik det for
dem begge.

«Bjørn er ikke hjemme?» spurte Olav.

«Nei han blev med Ketil — de skulde bort i
gaarden her med en ku.»

«Ja jeg har hørt om dette < at du har øket boet
dit saa meget. Du maa holde ikke saa faa naut, skal
du kunne hevde saa store åkrer?»

«Vi har fire som melker og tre ungdyr—».
Spædbarnet skrek mere og mere heftig, mens Torhild talte
med Olav om feet sit.

«Det var svært til nød han tykkes lide,» sa Olav
smilende. Han vilde til at spørre, hvem som eiet det,
men kom til at tænke paa Ranveig, den unge søsteren
til Torhild og tok sig i det.

«Det er en smaamø,» sa Torhild; hun reiste sig
braatt. «Jeg faar vel stagge hende.» Med et heftig
tak skilte hun kjortelfolderne over barmen og drog
frem det ene spændte, blaa-aarede brystet.

Olav saa paa hende med munden halvaapen av
overraskelse. Saa bøiet han hodet — det hetet i
panden over brynene, rødmen skyllet op i mandens aasyn.
Han var ikke god for at se bort paa hende, maatte
holde øinene stivt fæstet i gulvet. Det var det
eneste han ikke en eneste gang hadde tænkt paa, at det
kunde gaa slik!

Torhild hadde sat sig paa sengetrinet, med barnet
lagt til brystet. Olav kjendte at hun saa paa ham;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0191.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free