Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 229 -
«Akk disse mange kiaer,» sa hun fjern og søt
i stemmen.
Hun tok med myke fingre i kjolen, som var
av spindelvev — grågrønn. Under det et annet
som glitret lystent over hennes slanke ben.
Strømpene gikk i ett med huden. Gulrøde og
matte i farven. En grønndunet liten tøffel vip*
pet ytterst på foten. Javisst var det varmt. Jeg
var mere dreven nu og vilde vise det ved å si
noget pikant om oss to. I det øieblikk gikk
døren op av sig selv, og vår første elsker kom
som på stikkord. Sikrere enn på teatret. Han
strålte rent overdådig av glede over å se oss
der sammen.
Vi passet som to barn i mammas barneværelse,
mente han med latter og morsomme øine.
Hun var den mest drevne av oss. Ikke rød*
met hun, ikke rørte hun på sig. Hun beholdt
det smilet hun hadde. Mitt smil, før han kom.
Jeg vilde til å kvittere for «mammas barne*
værelse», da var han der med sin arm over min
skulder. Og ingen av oss kom mere til orde.
I hennes kopp skjenket han sin te.
«Umak dig ikke,» smilte han.
Hun tenkte ikke på det. Satt bare og så på
ham med øienbrynene høit til værs.
Han stod og drakk, satte sig og talte, reiste
sig og lo, drev omkring og snakket videre og
var rundt om oss og over oss så høi han var.
Jeg reiste mig litt brått og sa farvel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
