- Project Runeberg -  Barn och Ungdom. Nordisk Social-Pedagogisk Tidskrift / Årgång 1922-1923 /
63

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Hagen, J. Chr.: Litt om typisk karakterforskjell mellem barn (skolehjemsbarn) fra de forskjellige hovedstrøk i vort land

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

63

i hvert fall inntruffet temmelig jevnt under hele min arbejdstid. Jeg
nådde også lengst i både sang, musikk og legemsøvelser med
tronder-guttene.

Hvad det praktiske arbeide angår, er tronderen hverken fiks, som
vestlendingen kan være, når han vil. eller letivinnt som ostlendingen,
når denne omsider er kommet i arbeidsvane. Men han er heller ikke
særlig klosset eller ujevn ; arbeidsskvhet i egentlig forstand har jeg
forholdsvis sjelden funnet hos ham. Og almindelig dovenskap synes overhodetikke
å være en så fremtredende eller almindelig egenskap, at jeg kan regne
den som et grunntrekk i hans karakter slik som f. eks. hos
østlandsgut-ten. Den synes i alle fall mindre vanskelig a overvinne for hans
vedkommende. 1 regelen blir han ganske snart fortrolig med regelmessig
arbeide; hans jevne gemytt og seige natur kommer ham visstnok tilgode
i så henseende. Særlig synes han å ha godt lag for grovarbeide. hvor
han kan få bruke sine krefter, — helst utearbeide.

Hvor det derimot gjelder åndelig arbeide — som på skolen — går
det tregere. Ikke fordi det skorter ham på evner mer enn
gjennemsnittet av gutter: tvertimot har jeg oftere truffet på særdeles gode evner hos
trønderguttene. De låner ganske flittig bøker i anstaltens boksamling og
læser dem med interesse, især historiske romaner. Men — skolestuen
med dens regulære arbeide synes ikke meget å hue dem.. Det faller dem
likesom for ensformig, for bunnet og omstendelig. Om det henger
sammen med. at trønderguttene synes å være vesentlig praktisk anlagt, eller
det beror på en viss åndelig tungvinnhet. vet jeg ikke Selvfølgelig
spiller også hos dem dovenskapen inn, men i det store og hele kan jeg ikke
anse den som hovedårsak. Man er ikke særlig brydd med
uopmerksom-het, uro eller slett forberedelse; men de rives ikke lett med i
undervisningen, „får ikke dampen op". Særlig er de litet oplagt, når der i noen
grad skal arbeides med abstrakt tenkning.

Hos den trønderske undermåler er stivsindet eller rettere det
ensidige, sterkt forkjerte viljeliv det grunntrekk i hans individualitet, som
egentlig vanskeliggjør den opdragende påvirkning. Hans følelsesliv er
likesom så dulgt og dødt. Det gjelder overfor ham ikke minst om ä
fremlokke dette for å overvinne hans viljelivs ensidighet og dermed også
dets forkjerthet.

Er trønderguttene stort sett vesentlig viljesindivid, så er et utpreget
følelsesliv det karakteristiske grunndrag hos norJlenJingen.

Denne nordlendingens eiendommelighet skyldes vel særlig de
egenartede naturforhold og livsvilkår i det hele, hvorunder han lever.

Der hans vugge stod og hvor han vokste op, skinnet snart solen døg-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 20:19:35 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/barnungdom/1922-23/0067.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free