- Project Runeberg -  Barn och Ungdom. Nordisk Social-Pedagogisk Tidskrift / Årgång 1922-1923 /
116

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Eng, Helga: Trekk av barnets sjeleliv med hensyn på forsømte harns opdragelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

116

et barn skal kunne skrive en lærd avhandling, likeså litt kan vi vente
høi moral av det. Det må også her gjennemgå en utvikling. Et barn
som begår umoralske handlinger, kan godt bli et moralsk højtstående
menneske. Månge voksne ser med forbauselse tilbake på sine
barne-svnder, og forstår ikke at de kunde begå dem, sier Strilmpell. Det er
viktig å holde fast dette grunnsyn, når det gjelder å bedømme det gale
som barn gjør. Ikke så at man skal ta det lett med barnets synder;
selvfølgelig skal det ved alle midler ledes til en moralsk handlemåte. Men
en skal vokte sig for ä stemple det som en forbryder eller trekke der
frem som et avskrekkende eksempel; det er den slettest mulige
peda-gogikk. Det virker på barnets mottagelige sinn som en suggestion til å
bli det man holder det for. Kaller man en gutt for en dovenper, hvordan
kan man i næste øieblikk forlange at han skal begynne ä arbeide flittig?
Eller om man sier at en er pøbelakrig. kan man da kreve at han skal
opføre sig som et dannet menneske? Det kan man derimot lettere opnå
ved konsekvent å behandle ham som et dannet menneske, det virker
suggerende i den retning. Man skat angripe barnets feil, men skåne
dets personlighet, vise det aktelse og tiltro så langt det går an. og
kan-skje enda litt til. selv om man risikerer litt ved det.

Noget av det mest karakteristiske ved barnets viljeliv er at det er
så mottagelig for suggestion. Det gjelder især de yngre barn.
Aands-svake er meget suggestible, deres hemmende vilje er svak. De lar sig
bestemme av de omgivelser hvori de lever, leker og arbeider, av
mennesker som med eller uten vilje virker på dem, av et spørsmål, et blikk.
en bevegelse iMeumann). Barnets suggestibilitet avtar langsomt med
alderen. Samtidig vokser deres motståndskraft mot suggestion; ved et
forsøk fant man at den fra det 7 til det 15 år hadde fordoblet sig. Det
er et viktig pedagogisk krav ä styrke denne kraft til à motstå suggestiv
påvirkning, styrke deres evne til å dømme og beslutte selv. På den
ånnen side har læreren i suggestionen et virksomt opdragelsesmiddel.

Det vi kailer en bestemt karakter, kan vi ikke vente hos barn. At
et menneske har karakter, vil si at det har store ledende drag av
forestillinger og følelser, som leder dets handlemåte i bestemte
retninger. Hos barn, og især hos åndssvake og lite begavede, mangler
slike ledeforestillinger; de må urformes og festnes under opdragelsen.
Det er ikke nok å gi barn den riktige ledeforestilling: det kan enda
hende at de ikke greier selve viljesakten. En liten pike holdt på å gråte:
nogen sa hun skulde holde op, men hun gråt videre. En stund efter sa
hun: „Jeg vil holde op å gråte; men jeg kan ikke." Det samme kan nok
gjenta sig hos andre barn, ja hos voksne med; de vil kanskje, men
kan ikke. Det er med alle svake karakterer som med Per Gynt: Tenke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 20:19:35 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/barnungdom/1922-23/0120.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free