- Project Runeberg -  Bjørnstjerne Bjørnson : hjemmet og vennerne : Aulestad-minner /
156

(1932) [MARC] Author: Bjørn Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

styrres i mitt arbeide (Tygesen). At jeg ikke
skal heftes bort» (Tygesen).

Det er vidunderlig at han siden kunde se sig
selv halvt i karikatur, ja like inn i det barokke
som i Geografi og kjærlighet. Jeg husker ham
ofte nede i Schwaz i Tyrol le høit oppe på sitt
værelse, da han skrev det.

Denslags brever som her er omtalt, blev siden
sendt ham til alle tider. Selv da han lå og stred
på det siste søkte de å nå inn til ham.

Én var det som led vondt for fars skyld. En
fordums venn. En inderlig troende. Pastor
Storj o han.

Jeg var på Aulestad, da han kom til gårds.
Far stod på tunet. Storjohan sprang ut av
vognen og tok hans hender, og så på ham —
sterkt, med brennende øine. Han var skjeggløs,
mager, med et blekt anstrengt ansikt.

«Kjære gamle venn, jeg må få tale med digl»

Han hilste bare såvidt på mor. Han var me«
get nervøs.

«Det er bare én ting Storjohan vil din far,»
sa mor til mig. «Den arme. Tenk at han er
så kortsynt!»

Jeg var dengang hjemme på ferietur. Men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 13 16:09:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bbaulestad/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free